Mange mindre virksomheter er ikke omfattet av CSRD, men har likevel merket rapporteringskravene. Det skjer ikke minst fordi de leverer til noen av de rundt 150 norske selskapene som er omfattet av CSRD.
En stor kunde kan for eksempel be om utslippstall, energibruk, arbeidsforhold, menneskerettigheter og en rekke andre opplysninger fordi leverandøren inngår i kundens verdikjede.
Den nye frivillige bærekraftsstandarden, VSVoluntary standard (VS), som trer i kraft 24. september, er en enklere rapporteringsstandard for selskaper med opptil 1.000 ansatte. Samtidig fungerer den som et tak på hvor mye informasjon CSRD-pliktige virksomheter kan kreve fra slike selskaper i verdikjeden.
– Poenget er at de store selskapene ikke fritt kan skyve hele CSRD-jobben ned på leverandørene. For virksomheter med opptil 1.000 ansatte setter reglene et tak på hvilke opplysninger kunden kan kreve til sin CSRD-rapportering, sier bærekraftspesialistsekspert Endre Fjeldheim Hovelsen, som også er manager i EY.
Det såkalte «value chain cap» gjelder virksomheter som i foregående regnskapsår hadde gjennomsnittlig høyst 1.000 ansatte. Det maksimale informasjonskravet er definert gjennom en egen liste i vedlegg II til standarden.
– Du trenger altså ikke begynne å rapportere etter VS (Voluntary Standard) for å få denne beskyttelsen. Taket gjelder fordi virksomheten er en del av verdikjeden og har opptil 1.000 ansatte, sier Hovelsenhan.
Kunden skal heller ikke be om alt
Tak er et viktig ord. Listen i vedlegg II er ikke ment som et standardskjema som store selskaper automatisk kan sende til alle leverandører.
EU-kommisjonen presiserer at det rapporteringspliktige selskapet bare skal be om informasjon det faktisk trenger. Dersom det bare trenger deler av opplysningene innenfor taket, skal det be om mindre enn maksimumslisten.
Formålet er å hindre at rapporteringsbyrden hos de store selskapene ganske enkelt flyttes videre nedover verdikjeden.
– Har du 200 ansatte og leverer til et stort konsern, kan kunden fortsatt be om for eksempel energi- og utslippstall. Men den kan ikke bruke CSRD som begrunnelse for å be om et nærmest ubegrenset ESG-regnskap, sier Hovelsen.
Det er også viktig at taket er smalere enn selve VS. Den frivillige standarden inneholder en Basic Module med B1 til B11 og en mer omfattende Comprehensive Module med C1 til C9. Bare bestemte deler av disse punktene inngår i value-chain-cap.
For selskaper med mer enn ti ansatte omfatter taket blant annet samlet energiforbruk, Scope 1- og Scope 2-utslipp, vannuttak, avfall og gjenvinning, enkelte personaldata, arbeidsulykker, tariffdekning og opplæring.
Det omfatter også enkelte opplysninger fra den omfattende modulen, som produkter og markeder, turnover blant ansatte og enkelte menneskerettighetsforhold.
– For de aller minste er taket enda lavere. Flere av opplysningene som kan kreves fra en virksomhet med 50 eller 500 ansatte, er frivillige når virksomheten har ti ansatte eller færre, sier Hovelsen.
Se faktaboks nederst for en oversikt over de ulike datapunktene.
Ingen krav om attestasjon fra revisor
En viktig kostnadsforskjell mot ordinær CSRD-rapportering er at virksomheter som bruker VS, ikke er pålagt å innhente ekstern attestasjon på bærekraftsinformasjonen. Selve standarden stiller med andre ord ikke krav om at revisor eller en annen uavhengig tredjepart skal attestere rapporten.
– Det er en ganske konkret lettelse. Du skal selvfølgelig ha orden på tallene og påse at disse er pålitelige nok til å kunne brukes av etterspørrerne av dataen, men VS utløser ikke i seg selv en egen attestasjon fra revisor. Det sparer både arbeid, tid og kostnader, sier Hovelsen.
VS krever likevel at informasjonen skal være relevant, troverdig, sammenlignbar, forståelig og etterprøvbar.
– Selv om det ikke stilles krav til attestasjon, ser vi samtidig at flere ulike interessenter av selskapene forventer eller krever at enkelte deler av bærekraftsinformasjonen er attestert.
Det er heller ikke noe krav om å offentliggjøre VS-rapporten. Hovedformålet er å gi informasjon til blant annet kunder, banker og andre forretningsforbindelser. Virksomheten kan velge å publisere rapporten, men behøver ikke gjøre det.
Standarden åpner samtidig for å gjenbruke informasjon som allerede finnes andre steder. I stedet for å skrive samme opplysning på nytt kan selskapet henvise til informasjon som allerede er publisert i andre dokumenter, så lenge den er tilgjengelig sammen med bærekraftsrapporten.
For CFOen som skal vedlikeholde rapporteringen fra år til år finnes ytterligere en forenkling. Dersom et datapunkt ikke har endret seg siden året før, kan selskapet opplyse at det ikke har skjedd noen endring og vise tilbake til den tidligere rapporteringen. Sammenligningstall kreves først fra andre rapporteringsår.
– Tanken er også at dette skal være håndterbart fra år til år. Har et datapunkt ikke endret seg, kan du vise tilbake til fjorårets rapportering. Og sammenligningstall kommer først fra det andre året, sier Hovelsen.
Konserner får også en praktisk løsning. Dersom morselskapet rapporterer på konsolidert basis og inkluderer datterselskapene, er datterselskapene fritatt fra å rapportere separat etter standarden.
Standarden har dessuten et tydelig «if applicable»-prinsipp. Opplysninger som bare gjelder under bestemte omstendigheter, behøver ikke fylles ut dersom forholdet ikke er relevant for virksomheten.
– Dette er ikke ment som en liten ESRS-rapport. Du kan rapportere på konsernnivå, du trenger ikke offentliggjøre rapporten, og opplysninger som ikke er relevante for virksomheten skal du heller ikke produsere bare for å fylle ut et skjema. Rapportering etter den frivillige standarden er et enkelt sted å starte, både for virksomheter som allerede rapporterer på enkelte bærekraftsområder, og for virksomheter som ennå ikke har etablert noen form for bærekraftsrapportering, sier Hovelsen.
Dette betyr B- og C-punktene
(Gjort med god hjelp av automatisk oversettelse)
B1: Grunnlaget for rapporteringen og basisopplysninger om virksomheten, blant annet selskapsform, sektor, omsetning, eiendeler, ansatte og lokasjoner
B2: Tiltak, policyer, planer og mål for en mer bærekraftig virksomhet
B3: Energiforbruk og klimagassutslipp, i hovedsak Scope 1 og Scope 2
B4: Forurensning til luft, vann og jord
B5: Lokasjoner i eller nær områder som er særlig viktige for naturmangfold
B6: Vannuttak og, der det er relevant, vannforbruk
B7: Sirkulærøkonomi, avfall, gjenvinning og materialbruk
B8: Ansatte fordelt på blant annet kontraktsform, kjønn og land
B9: HMS, arbeidsulykker og arbeidsrelaterte dødsfall
B10: Lønn, tariffdekning og opplæring
B11: Dommer og bøter knyttet til korrupsjon og bestikkelser
C1: Forretningsmodell, produkter, markeder, viktige forretningsrelasjoner og bærekraft i strategien
C2: Mer detaljert beskrivelse av bærekraftstiltak, policyer, planer og mål
C3: Klimamål og planer for å redusere utslipp
C4: Fysiske klimarisikoer og overgangsrisiko
C5: Ytterligere personaldata, blant annet turnover
C6: Menneskerettighetspolicy og ordninger for å håndtere klager fra ansatte
C7: Bekreftede menneskerettighetshendelser i egen virksomhet og verdikjeden
C8: Omsetning fra blant annet fossile brensler, tobakk, visse kjemikalier og forbudte våpen
C9: Kjønnsfordeling i styrende organer
