– Kapitalen finnes, problemet er å få den frem til vekstselskapene

Norske vekstselskaper mangler ikke ideer eller ambisjoner. Problemet er at kapitalen blir vanskeligere å få tak i akkurat når selskapene skal skalere. Christine Spiten i Danske Bank mener Norge må bli langt bedre til å koble kapitalen som finnes, med selskapene som trenger den.

Før hun havnet i Danske Bank, rakk Christine Spiten blant mye annet å være ubåt-gründer, seniorrådgiver i Verdens naturfond og fornybarrådgiver i Fearnley Securities.
Publisert

Christine Spiten kjenner problemstillingen fra begge sider av bordet. Hun har selv vært gründer i teknologiselskapet Blueye Robotics, jobbet med kapitalmarkedene i Fearnley Securities og er i dag en del av Danske Bank Growth, som jobber med finansiering og rådgivning for vekstselskaper i Norden.

– Fellesnevneren er kapital. Uansett om det er fra en startup, et oppstartsselskap eller en organisasjon som prøver å løse viktige utfordringer, så kommer du ikke noe vei hvis du ikke har kapital som støtter og investerer i ideene, sier Spiten, som ble intervjuet av Ø24-podden under Arendalsuka.

Kapitalbehovet vokser når risikoen fortsatt er høy

For mange norske vekstselskaper oppstår den vanskeligste finansieringsfasen etter at den første utviklingen er gjennomført. Produktet finnes. Kundene har begynt å komme. Forretningsmodellen er testet.

– Men selskapet er fortsatt for lite, for ungt eller for ulønnsomt til å passe inn i tradisjonelle finansieringsmodeller. De har produktene ute i markedet og bevist at det virker. De har bygget opp en forretningsmodell. Men når de virkelig skal satse, ta en internasjonal posisjon og bli en global aktør, så krever det kapital, sier hun.

Det er her Spiten og Danske Bank mener at Norge har et hull. Tidlig i vekstreisen finnes støtte fra blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet, engleinvestorer og andre finansieringskilder. Men når kapitalbehovet vokser betydelig, blir tilgangen vanskeligere.

– Den kapitalen finnes ikke like lett tilgjengelig i Norge som hvis vi ser til Sverige.

Sverige ligger langt foran

Tallene som Spiten viser til, illustrerer forskjellen. Hun sier tilgangen på venturekapital i Norge var rekordlav i 2024, og at det i første halvår 2025 ble tilført 14 ganger så mye venturekapital til svenske vekstselskaper som til norske.

– Det har gått ned. Og det er litt skremmende i en periode hvor vi virkelig trenger å bygge opp næringsliv og finne nye løsninger på viktige problemer, sier hun.

Hun peker på to ulike modeller Norge kan lære av. Sverige har over lang tid bygget opp et miljø der vellykkede gründere og investorer reinvesterer kapital i nye selskaper. Danmark har på sin side sterkere institusjonell kapitaltilførsel.

Norge har ifølge Spiten ikke tilsvarende tyngde i noen av delene.

Banklån er en del av løsningen

Hun mener samtidig at debatten om vekstkapital ikke bare bør handle om egenkapital. For selskaper som har kommet et stykke på vei, kan en kombinasjon av investorkapital og lån være en sunnere finansieringsmodell.

– Det sunneste er gjerne å ha en miks av egenkapital fra investorer og gjeld, og strukturere dette på en klok måte, sier hun.

Danske Bank har gjennom sin Growth-satsing satt av tre milliarder kroner til utlån til nordiske selskaper i vekstfasen. Etterspørselen er ifølge Spiten betydelig.

– Det er stor pågang. Det er en kø av selskaper som ønsker å benytte seg av tilbudet vi har.

Hun mener bankene derfor må utfordre egne modeller og hele tiden stille spørsmål ved hvor mye risiko de faktisk kan ta.

– Tar vi nok risiko? Tar vi riktig risiko? Kan vi støtte selskapene på nye måter? Det er en diskusjon vi har hele tiden.

Spiten mener ikke Norges hovedproblem er mangel på kapital.

– Vi vet at vi har nok kapital i Norge. Det er ikke der skoen trykker. Det handler om å få de direkte kanalene inn i vekstselskapene.

Spørsmålet er hvordan mer av den norske kapitalen kan finne veien til selskaper som fortsatt har høy risiko, men også stort vekstpotensial. Hun mener det blant annet er behov for en systematisk gjennomgang av hvilke mekanismer som kan trekke mer risikokapital inn i vekstselskaper, for eksempel i form av et offentlig utvalg. 

– Må ta grep nå

På spørsmål om hvilke andre grep hun selv ville prioritert, trekker Spiten frem flere konkrete tiltak. Hun vil blant annet fjerne beskatning av urealisert gevinst, utfordre mandatet til Statens pensjonsfond utland slik at fondet kan investere i unoterte selskaper, og sikre sterkere norsk deltakelse i europeiske initiativer for finansiering av vekstselskaper. 

Spiten trekker spesielt frem Scaleup Europe Fund, der hun mener Norge bør være tettere på både kapitalmessig og strategisk.

– Vi sitter ikke rundt beslutningsbordet. Hvis man gjør det, blir man også sett til og lyttet til som en startup-vennlig nasjon, sier hun.

For henne handler det ikke bare om penger. Det handler også om hvor selskapene velger å vokse.

– Norge må bli et godt land å ikke bare starte selskap i, men også utvikle og bli værende i.

Spiten mener konsekvensen av manglende vekstkapital allerede er synlig. Selskaper som ikke finner kapitalen eller kompetansen de trenger hjemme, kan bli presset til å hente finansiering andre steder.

– Mange selskaper presses ut fordi de må til andre steder i verden for å hente den kapitalen. 

Powered by Labrador CMS