Nytt ESRS-prinsipp skal få bort støyen i bærekraftsrapporten

EU publiserte 21. september de reviderte europeiske standardene for bærekraftsrapportering, ESRS, i Official Journal. Regelverket reduserer antallet obligatoriske datapunkter med mer enn 60 prosent og er ment å senke rapporteringsbyrden, samtidig som kvaliteten på opplysningene og retningen satt i EU opprettholdes. 

Men færre datapunkter betyr ikke nødvendigvis tilsvarende mindre arbeid. På EYs Børs- og IFRS-konferanse onsdag viste manager Hanne Bjørnslett Nilsen til at mye av forenklingen kommer gjennom omorganisering av krav, færre dupliseringer og bortfall av enkelte narrative opplysninger.

– Dette høres veldig dramatisk ut, og vi skulle kanskje ønske at dette ga en tilsvarende direkte reduksjon i rapporteringsbyrden. Men det gjør det dessverre ikke. Det som er mest tid- og ressurskrevende, nemlig datainnsamlingen og kvalitetssikringen av de kvantitative datapunktene, består i stor grad fremdeles, sier Nilsen.

Endringen ligger i større grad i hvordan virksomheten skal tenke når den avgjør hva som faktisk bør stå i rapporten. Standardene er blitt mer prinsippbaserte, med større vekt på vesentlighet og mindre preg av en omfattende sjekkliste. Det gir samtidig mer rom for skjønn.

– At noe er prinsippbasert innebærer også at det kreves flere skjønnsvurderinger. Det betyr at selskapene må dokumentere vurderingene godt. Samtidig kan de ikke uten videre se på naboen eller konkurrenten, fordi selskapsspesifikke forhold kan gjøre at dere rapporterer forskjellig, sier hun.

Fra sjekkliste til helhetsvurdering

En av de mest prinsipielle endringene ligger i ESRS 1 og introduksjon av begrepet «rettvisende fremstilling». I EYs presentasjon illustreres det som et ekstra lag over selve rapporteringskravene: Først identifiseres vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter gjennom dobbelt vesentlighetsanalyse, deretter må man ta et steg tilbake og vurdere rapporten som helhet.

– Dette er kanskje en av de mest prinsipielle endringene i standardene, og den som potensielt kan bidra til reelle forenklinger for mange selskaper. Kravet om rettvisende fremstilling skal nå styre hvilken informasjon som skal inkluderes i bærekraftsrapporten, sier Nilsen.

Dobbelt vesentlighetsanalyse forsvinner altså ikke. Virksomheten skal fortsatt identifisere sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter – gjerne omtalt som IRO-er – og derfra avgjøre hvilke bærekraftstemaer og datapunkter som er relevante å rapportere på.

Men arbeidet stopper ikke når denne øvelsen er ferdig. Nilsen forklarer at selskapene deretter må løfte blikket fra de enkelte kravene og spørre om summen av opplysningene faktisk gir leseren et dekkende bilde av virksomheten.

– Når dette er gjennomført, skal selskapene ta et steg tilbake og vurdere bærekraftsrapporten som en helhet. De må vurdere om rapporten gir et rettvisende bilde av selskapets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan virksomheten håndterer disse, sier hun.

I henhold til de reviderte ESRSene skal altså en rettvisende fremstilling gi relevant informasjon om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, samtidig som beskrivelsen skal være komplett, nøytral og korrekt. Informasjonen skal også være sammenlignbar, etterprøvbar og forståelig. 

Et filter mot informasjon som ikke betyr noe

Det nye rammeverket gir dermed selskapene et tydeligere grunnlag for å kutte informasjon som oppfyller et formelt datapunkt, men som ikke tilfører brukerne av rapporten vesentlig kunnskap. EY omtaler dette som et «informasjonsvesentlighetsfilter».

– Det er kun vesentlig og beslutningsnyttig informasjon som skal inkluderes i bærekraftsrapporten. Det vil si informasjon der utelatelse, eller manglende kontekstualisering, vil kunne påvirke beslutningene til brukerne av rapporten, sier Nilsen.

Det stiller samtidig et grunnleggende spørsmål som lett kan forsvinne i arbeidet med datapunkter: Hvem er rapporten egentlig laget for? Nilsen understreker at vurderingen må ta utgangspunkt i de primære og vesentlige brukergruppene – ikke enhver potensiell leser.

Det betyr heller ikke at informasjonsfilteret kan brukes som begrunnelse for å gjøre rapporten så kort som mulig. Når standardiserte krav ikke gir et tilstrekkelig bilde av virksomhetens faktiske forhold, trekker regelverket i motsatt retning: Da må selskapet supplere.

– Informasjonsfilteret er ikke ment for å fjerne overfladisk mye informasjon, men for å redusere støy. Det balanseres mot kravet om enhetsspesifikk informasjon. Hvis standardene ikke gir en dekkende beskrivelse, må dere supplere med egne indikatorer eller ytterligere kontekst, sier Nilsen.

Det gjør også at to selskaper i samme bransje kan ende med rapporter som ser mer forskjellige ut enn tidligere. Poenget er ikke nødvendigvis størst mulig likhet i antall datapunkter, men at informasjonen som er med gir et representativt bilde av akkurat den virksomheten som rapporterer.

Mer skjønn krever bedre begrunnelser

For rapporteringsarbeidet ligger det derfor en viktig avveining i de nye reglene. Selskapene får større frihet til å fjerne informasjon som ikke er vesentlig, men samtidig et større ansvar for å kunne forklare hvorfor noe er tatt med eller utelatt.

Det kan gjøre dokumentasjon av skjønn viktigere. Når en detaljert sjekkliste erstattes av prinsipper, blir det mindre attraktivt å forsvare et valg med at «alle andre rapporterer slik». Selskapet må i større grad kunne koble valgene til egen virksomhet, risiko, påvirkning og strategi.

– Prinsippet om rettvisende fremstilling er godt kjent fra regnskapsverdenen. Mange har egentlig allerede brukt det ved å se på balansen i rapporten. Revisor har gjerne utfordret med spørsmålet: Gir dette et balansert bilde av dere, spør Nilsen.

Hun sier at rettvisende fremstilling ikke først og fremst et helt nytt rapporteringskonsept. Den største endringen er at vurderingen nå løftes tydeligere inn i selve ESRS-rammeverket og får større betydning når virksomheten bestemmer hva rapporten skal inneholde:

– Forhåpentligvis vil det hjelpe selskapene med å spisse bærekraftsrapporteringen slik at det vesentlige fremheves, samtidig som overflødig informasjon lukes ut.