Vil gjøre norsk betalingsteknologi til eksportvare: – Vi har vært for lokalt fokuserte

Norge regnes blant verdens mest digitaliserte betalingsmarkeder. Magnus Egeberg, administrerende direktør i Mastercard Payment Services mener det bør være utgangspunktet for noe større enn effektive betalinger hjemme.

– Spørsmålet er om vi ikke burde gjøre det samme på teknologisiden som vi har gjort i industrier som har skalert godt globalt, sier Egeberg.

Han viser til norske næringer bygget rundt kapital, teknologi og naturressurser som over tid har utviklet internasjonale selskaper. Innen betaSSling og annen digital teknologi mener han Norge har mange av de samme forutsetningene, men ikke har vært like flinke til å løfte blikket utenfor hjemmemarkedet.

Har allerede eksportert ideene

Egeberg kom selv inn i Mastercard etter flere år i Nets, hvor han var med på selskapets internasjonalisering. Etter at Mastercard kjøpte deler av virksomheten, har han arbeidet med å ta nordisk betalingskompetanse inn i en global struktur.

At løsningene kan ha verdi utenfor Norden, finnes det allerede eksempler på.

– Da realtidsbetalinger ble introdusert i Europa, tok man faktisk inspirasjon fra det vi lagde her oppe i Norden. Vi har også sett at sentralbanken i Brasil var på besøk her og etterpå introduserte lignende typer løsninger der, sier Egeberg.

Han anslår at kontanter står for under to prosent av betalingene i Norge. Internasjonalt mener han kombinasjonen av høy digitalisering, tett kobling mot bankkontoene og stor tillit til betalingssystemene vekker interesse.

– Man er fascinert over at vi har så høy grad av digitale betalinger. Hvordan kommer man dit? Det er noe andre ønsker å forstå og prøve å kopiere.

Europa kan åpne seg

Utviklingen i Europa kan samtidig gjøre norsk betalingskompetanse mer attraktiv. Mer harmoniserte standarder kan senke terskelen for å ta løsninger fra ett europeisk marked til et annet, mens robusthet og kontroll over kritisk betalingsinfrastruktur har fått større oppmerksomhet.

– Man er opptatt av å bygge mer robusthet i Europa. Man er opptatt av å bygge alternativer. Og det er klart: Vi har det her oppe som man søker lenger sør, sier Egeberg.

For norske teknologimiljøer er muligheten at erfaringer og løsninger utviklet for et lite hjemmemarked kan få en langt større adresseflate.

– I den grad det blir harmonisering, tenker jeg at markedene åpner seg. Da kan vi ta ting herfra og inn i andre markeder.

Regulering kan bli et konkurransefortrinn

Norske banker og betalingsaktører har lenge operert med omfattende regulering og tett myndighetskontakt. Det kan bli en fordel når myndigheter i flere land ønsker større kontroll over hvordan kritisk betalingsinfrastruktur drives.

Egeberg mener Mastercard selv har tatt med seg erfaringer fra Norden videre internasjonalt.

– I Norge og Danmark har myndighetene veldig klare krav til hvordan en del ting skal gjøres, og ønsker å se deg i kortene. Det har Mastercard lært mye av: Hvordan leverer man infrastruktur i markeder der myndighetene ønsker en sterkere hånd på rattet?

Den problemstillingen er blitt mer aktuell også utenfor Norden. Ifølge Egeberg ønsker stadig flere myndigheter større autonomi og innflytelse over betalingssystemene.

– Her har vi ligget i front på å tilrettelegge for det i en global struktur, egentlig, som Mastercard representerer.

– Må koble teknologi, kapital og visjon

Selv med et godt teknologisk utgangspunkt mener Egeberg at Norge mangler noe dersom betalingskompetansen skal utvikles til en større eksportnæring.

– Jeg tror vi bør bli bedre på å knytte sammen teknologi og teknologisystemer, kapital og visjon. Vi har hatt en tendens til å være lokalt fokuserte, sier han.

Det lokale fokuset har også en naturlig forklaring. Den norske samarbeidsmodellen har vært effektiv til å løse grunnleggende infrastrukturbehov, blant annet gjennom felles standarder på tvers av bankene. Konkurransen har deretter kunnet foregå i tjenestene som bygges oppå infrastrukturen.

– Alle er tjent med at man samarbeider på en del grunnleggende ting, fordi det blir effektivt. Så konkurrerer man på bruken og andre ting. Du kan lage det sikkert, trygt og effektivt i bunnen, og skape masse innovasjon på toppen.

Egeberg mener utfordringen nå er å kombinere denne modellen med større internasjonale ambisjoner og den typen kapital som har vært med på å bygge andre norske eksportnæringer.

– Hvis man greier å kombinere dette med litt av det man har fått til i de kapitalintensive og naturressursbaserte industriene, tror jeg vi kan komme veldig mye lenger enn vi har gjort.

KI kan gjøre skaleringen enklere

En begrensning for norske teknologiselskaper har vært hvor mange mennesker og hvor mye spesialistkompetanse som kreves når virksomheten skal vokse internasjonalt. Egeberg tror kunstig intelligens kan endre deler av dette regnestykket.

– Historisk har en av utfordringene vært skalering. Du må ha tilgang på nok kompetanse og nok folk. Hvis vi blir gode på å bruke KI, kan vi adressere skaleringsproblematikken på en helt annen måte.

For ham er derfor den viktigste KI-debatten ikke bare hvor mye regnekraft Norge bygger, men om teknologien kan gjøre norske virksomheter mer produktive og bedre i stand til å skalere løsninger ut i større markeder.

Ambisjonen bør heller ikke begrenses til betalingsbransjen.

– Betaling er én del av dette. Men med norsk teknologi og hvor langt vi har kommet på digitalisering, burde vi dra enda mer nytte av det. Å skape norske virksomheter og arbeidsplasser ut av dette er der vi burde legge lista.