– Du trenger ikke å være først, men du kan ikke være sist

Under Regnskap Norges årlige stormønstring, Overskudd 2026, var den teknologiske omstillingen et av hovedtemaene.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen peker på at næringslivet befinner seg i en urolig og usikker verden preget av geopolitiske konflikter, usikkerhet i oljemarkedet og nye handelsbarrierer.

Likevel mener han at det er teknologiutviklingen som vil merkes mest på kroppen i økonomiavdelingene i tiden som kommer.

– Det skjer mye på teknologisiden som kommer til å påvirke regnskap, regnskapsføring og revisjon. Der er det viktig at virksomhetene er på tå hev og gjør hva de kan for å skjønne hvordan de kan nytte seg av ny teknologi. Det er ikke nødvendig å være først, men du kan ikke være sist, slår Andreassen fast.

Avhengig av tilgang utenfra

Sjeføkonomen understreker at norsk velstand og konkurransekraft historisk sett har handlet om evnen til å ta i bruk teknologi som er utviklet i utlandet, heller enn å finne opp alt selv.

– Vår velstand er ikke knyttet til at vi finner opp så mange grunnleggende teknologier. Vi er gode på oljeteknologi og noen få andre ting. Det viktige er at vi får anledning til å få tilgang til teknologien, og at vi fortsatt er i stand til å ta den i bruk. Utgangspunktet er ganske optimistisk på Norges vegne – så fremt vi får lov til å få tak i teknologien, klarer vi å ta den i bruk vi også, mener han.

Samtidig minner han om at tilgangen til de største AI-motorene fra aktører som Anthropic og OpenAI ikke kan tas for gitt dersom globale handels- og teknologikonflikter tilspisser seg.

Ingen tegn til jobbdød i makrotallene

Regnskapsførere og økonomiledere som frykter at kunstig intelligens skal utradere arbeidsplasser over natten, kan finne en pustepause i sjeføkonomens budskap: Foreløpig er det uvisst når og hvordan AI slår ut i de overordnede økonomiske tallene.

– I dag er det ikke mulig å se det i tallene, og de fleste som nå skriver om det, sier at det blir flere ansatte i de stedene hvor de er flinke til å ta i bruk AI. Men det kan jo hende at de, fordi de er mer effektive med AI-hjelp, utkonkurrerer andre. Vi har ikke sett at det har vært noen endringer i arbeidsmarkedene som kan henføres til at AI har begunnt å spise opp jobbene, sier han.

Han påpeker at hele formålet med ny teknologi er å automatisere bort enkelte jobber. Skulle svært mange stillinger forsvinne på én gang, vil det skape makroøkonomiske utfordringer. Likevel spår Andreassen at arbeidsmarkedet vil forbli stramt i overskuelig fremtid.

– Jeg tror fortsatt at vi om ti år vil si at arbeidskraft er en knapp faktor. I Norge i dag har vi en NAV-ledighet på under 2,1 prosent, og SSB teller opp klart flere ledige, ubesatte stillinger. Vi har et arbeidsmarked som er bra og en høy sysselsettingsandel, så jeg tror dette per i dag er helt håndterbart, slår Andreassen fast.