– En fallitterklæring å be regnskapsførerne løpe etter systemene

I forbindelse med Regnskap Norges Overskudd-konferanse tok rådgiver Henning Gjesdal i Nova Fama til orde for et kraftig kompetanseløft blant norske regnskapsførere. Systemene har utviklet seg raskere enn menneskene som bruker dem, mener han, og utfordret blant annet den enkelte regnskapsfører til å «ta seg selv litt i nakken».

Bente Sofie Vraalsen, kjent fra Lønnslaget og som leder for Amesto Payroll, mener den diskusjonen risikerer å begynne i feil ende. At fagfolk innen lønn og regnskap først og fremst skal bli flinkere til å brukeS teknologien systemleverandørene har utviklet, er etter hennes syn et tegn på at profesjonen allerede har gitt fra seg for mye av initiativet.

– Hvis svaret vårt er at lønns- og regnskapsmedarbeiderne må tas i ørene og bli flinkere til å bruke systemene, synes jeg nesten det er en fallitterklæring. Det er vi som kjenner faget. Da må vi også være de som forteller systemleverandørene hva vi trenger, sier Vraalsen.

Hun mener ikke at systemkompetanse har blitt mindre viktig. Tvert imot. Men hun vil snu spørsmålet: Før fagfolkene spør hvordan de kan bruke stadig flere funksjoner, må de bli langt tydeligere på hvilke prosesser teknologien faktisk skal understøtte.

Vil snu rekkefølgen

De siste årene har både lønns- og regnskapsbransjen automatisert og digitalisert store deler av arbeidet. Vraalsen mener bransjen har vist betydelig omstillingsevne, men stiller spørsmål ved hvem som egentlig har ledet utviklingen.

Mye har kommet som følge av nye myndighetskrav, regelendringer og teknologi systemleverandørene har gjort tilgjengelig. Deretter har fagfolkene lært de nye løsningene og tilpasset arbeidsprosessene til dem.

– Vi har blitt veldig gode til å tilpasse oss. Men det er noe annet enn å ta ledelsen. Hvis leverandøren utvikler teknologien først og vi deretter finner ut hvordan vi skal bruke den, er det i realiteten teknologien som får definere arbeidsprosessen vår.

Vraalsen mener fagmiljøene i stedet må starte med å beskrive hvordan en god lønns- eller regnskapsleveranse faktisk bør se ut: Hvilke oppgaver skal automatiseres, hvor må kontrollpunktene ligge, hvilken informasjon trenger kunden og hvor er faglig skjønn fortsatt avgjørende?

Først når dette er definert, mener hun bransjen kan stille tydelige krav til systemleverandørene.

– Vi må gå til leverandørene og si: Dette er prosessen vi trenger. Dette er kontrollen som må ligge her. Dette er informasjonen kunden må få. Hvordan bygger dere en løsning som gjør dette mulig? Ikke bare spørre hva den nye versjonen av systemet kan gjøre.

Mer enn kundedialog

Systemleverandørene vil kunne innvende at de allerede utvikler produktene sine i tett dialog med regnskapsbyråer, lønnsmiljøer og andre kunder. Vraalsen avviser heller ikke at denne dialogen finnes.

Forskjellen, mener hun, ligger i hvem som setter premissene. Å gi innspill til en systemleverandørs produktutvikling er ikke nødvendigvis det samme som at profesjonen selv har definert hvordan fremtidens leveranse bør se ut:

– Selvfølgelig snakker systemleverandørene med kundene sine. De hadde vært dårlige leverandører hvis de ikke gjorde det. Men spørsmålet er hva vi kommer til bordet med. Kommer vi med en liste over funksjoner vi ønsker oss, eller kommer vi med en gjennomtenkt modell for hvordan faget bør utøves?

Hun etterlyser et tettere samspill mellom systemleverandørene, byråene, fagfolkene og kundene. Men fagmiljøene må, etter hennes syn, ta et langt større ansvar for å samle erfaringene fra de mange tusen lønns- og regnskapsleveransene som gjennomføres hvert år. Det handler også om å utfordre egne arbeidsprosesser. 

Vraalsen er enig i kritikken av at nye systemer altfor ofte brukes til å gjennomføre gamle arbeidsprosesser litt raskere.

– Vi kan ikke komme til systemleverandøren med gårsdagens prosess og be dem automatisere den. Da får vi bare en raskere utgave av gårsdagen. Fagfolkene må også tørre å spørre hvordan arbeidet burde vært gjort dersom vi kunne begynt helt på nytt, sier hun.

Risikerer å gjøre seg selv overflødige

Bak diskusjonen ligger også et større spørsmål om hvilken rolle lønns- og regnskapsprofesjonen skal ha når systemene blir stadig enklere å bruke og mer av det tradisjonelle produksjonsarbeidet automatiseres.

Vraalsen mener det er nettopp derfor fagmiljøene må ta en mer offensiv rolle nå. Dersom profesjonen først og fremst konkurrerer på å være flinkest til å betjene systemene, kan teknologisk utvikling gradvis spise opp selve konkurransefortrinnet.

– Hvis vi får fantastiske verktøy som gjør at nesten hvem som helst kan gjennomføre stadig større deler av lønns- og regnskapsarbeidet, hva er da vår rolle? Den kan ikke være at vi bare er litt flinkere enn alle andre til å trykke på knappene.

Verdien må i større grad ligge i fagkompetansen bak systemet: Å forstå regelverket, risikoen, kontrollbehovet, virksomheten og hvilke konsekvenser ulike valg får. Nettopp derfor mener Vraalsen at fagfolkene må bruke denne kunnskapen til å påvirke hvordan teknologien bygges.

– Vi må passe på at vi ikke bruker all energien på å bli verdens beste systembrukere mens andre bestemmer hvordan faget vårt skal se ut. Fagkompetansen vår må brukes til å forme løsningene. Ellers gjør vi oss selv mindre viktige, sier hun.

Det betyr ikke at lønns- og regnskapsbransjen skal begynne å utvikle programvare selv. Systemleverandørene har teknologikompetansen, mens fagmiljøene har erfaringene fra leveransene og kundene kjenner konsekvensene når prosessene ikke fungerer.

Vraalsens poeng er at rollene må være tydeligere.

– Systemleverandørene skal være best på teknologi. Men de skal ikke alene definere fremtidens lønns- og regnskapsleveranse. Der må profesjonen ta ledelsen. Vi må slutte å vente på hva som kommer og begynne å kreve det vi faktisk trenger.