Visma Enterprise vurderer å prise enkelte produkter etter hvor mye kunden sparer

Tradisjonelt har programvare blitt priset gjennom lisenser, abonnementer, antall brukere. Hvordan kunstig intelligens påvirker utviklingstakten i programvarebransjen er ett av flere elementer som kan gjøre den modellen mindre selvfølgelig.

Selja von Zernichow, daglig leder i Visma Enterprise, forteller at selskapet nå utforsker prismodeller der betalingen i større grad knyttes til verdien programvaren skaper hos kunden.

– Kanskje vi kommer til å prise gevinstuttak. Kundens mål med å bruke programvare, er jo et ønske om å få en gevinst, enten de ønsker å spare penger, gjøre mindre eller utføre oppgaver fortere. Og det kan bli priset sånn fra vår side også, for det er kunden villig til å betale. Da sparer de noe på sin side, og så vil vi ta deler av den gevinsten, sier von Zernichow.

Hun understreker at modellen ikke er ferdig utviklet og at dette på ingen måte er noe selskapet har konkludert med.

– Det er helt nye prismodeller, og da også forretningsmodeller, som utforskes nå i lys av dette AI-skiftet vi står i.

Lønn er som skapt for AI

For Visma Enterprise er lønn og økonomi blant områdene der potensialet for AI er særlig stort. Lønn kan se enkelt ut utenfra, men i store virksomheter skal systemene håndtere tariffavtaler, skift, ulike arbeidstidsordninger, skatt, pensjon og en lang rekke andre regler og variabler. Og feilmarginen er liten.

– Det er vel ikke så veldig mange områder hvor det blir mer støy som hvis lønnen ikke kommer, eller hvis den lønnen som kommer er feil, sier von Zernichow.

Samtidig inneholder både lønns- og økonomifunksjonen mange arbeidsoppgaver som AI-agenter er spesielt godt egnet til å overta: Prosessene er regelstyrte. De gjentas måned etter måned, mye handler om å gjennomføre kontroller, og betydelige deler av arbeidet skjer fortsatt manuelt.

– Det at det er såpass vanskelig, gjør at det er enorme muligheter ved å bruke AI på et område som økonomi og regnskap.

Økonomiavdelingen får en annen jobb

Konsekvensen trenger ikke være at økonomifunksjonen forsvinner. Von Zernichow ser snarere for seg at selve arbeidsinnholdet endres. Mindre tid kan gå til å utføre standardiserte oppgaver, mens mer kapasitet brukes på kontroll, overvåking og vurderinger.

– For en økonomiavdeling eller en lønnsavdeling kan jobben bli veldig annerledes og mer spennende. Man overvåker og sørger for at ting blir riktig, men mange av de manuelle oppgavene kan fjernes, og man kan bli mye mer effektiv, sier hun.

Men den økonomiske gevinsten oppstår ikke automatisk bare fordi en prosess går raskere. Von Zernichow mener virksomhetene må ta aktive beslutninger om hva den frigjorte kapasiteten skal brukes til. Hvis AI sparer arbeidstid, må ledelsen enten ta kostnaden ut eller flytte ressursene til oppgaver som skaper mer verdi.

– Hvis man virkelig skal få nytte av tidsbesparelsen og gevinsten ved å ta i bruk AI, må man tørre å ta beslutninger, sier hun.

I offentlig sektor kan det eksempelvis innebære å frigjøre kapasitet fra administrative oppgaver og bruke den på områder der menneskelig kompetanse er knappere.

Utvikler selv 30 prosent raskere

AI endrer samtidig arbeidsprosessene hos programvareleverandørene. Von Zernichow sier Visma Enterprise allerede kan utvikle programvare rundt 30 prosent raskere ved hjelp av agentisk AI.

– Det treffer hvordan vi organiserer oss og faktisk utvikler nye løsninger og ny software.

Det økte tempoet endrer også kundenes forventninger. Funksjonalitet som tidligere kunne ligge flere år frem i en produktplan, forventes nå raskere.

– Roadmap er litt gammeldags, sier von Zernichow. I stedet arbeider mindre utviklingsteam tettere med kundene, utvikler løsninger fortløpende og tester dem sammen før de sendes ut langt raskere enn tidligere, sier hun.

Hvem får AI-gevinsten?

Det er dette som åpner et langt større spørsmål for både CFOer og programvareselskaper: Hvis AI gjør at en virksomhet kan drive lønn, regnskap eller andre administrative prosesser betydelig billigere enn før, hvem er det da som skal sitte igjen med verdien?

Kunden kan kreve lavere kostnader fra en leverandør fordi teknologien effektiviserer arbeidet. Leverandøren kan på sin side argumentere for at programvaren har skapt nettopp den besparelsen kunden etterspør. Von Zernichow tror markedet fortsatt er i ferd med å finne svaret.

– Denne kaken kommer på en eller annen måte til å deles. Men det er vanskelig å slå fast nå hvordan det kommer til å bli på sikt, slår hun fast.