– Næringsvirksomheter som gjør det samme, bør behandles likt, sier finansminister Jens Stoltenberg

Da Norge innførte avgift på sukker i 1981, skal det primære formålet ha vært å redusere husholdningenes forbruk av stoffet – og for å skaffe staten inntekter, naturligvis.

Men tilbake på åttitallet var man opptatt av at næringslivet ikke skulle bli skadelidende av en slik avgift, og derfor fikk bedrifter som brukte store mengder sukker og sukkerprodukter fritak. Det omfatter blant annet sukker til bakerier, samt til fabrikker som produserer iskrem, mineralvann, sjokolade og saft.

Én setning skapte skjevdeling

Dette gikk fint lenge, men i 2013 var det en ivrig sjel som tok inn én setning i regelverket som regulerer dette: «Med bakeri meiner ein ikkje bakeri- eller kafé-utsalet, men «fabrikken» kor varane faktisk blir produsert (blandast saman til ein deig, ferdig kake og liknande)».

Den setningen fikk følger. Større produsenter som tilbereder varene et annet sted enn de selger dem, fikk beholde fritaket for sukkeravgift, mens mindre bakerier og kaféer som baker og selger varer samme sted, plutselig måtte betale.

Økonomi24 skrev om dette i august i fjor etter at Høyres Nikolai Astrup tok opp forskjellsbehandlingen med Finansminister Jens Stoltenberg. Da svarte ministeren at han så «ingen gode grunner for å skille avgiftsmessig mellom disse to tilfellene», og han ba faktisk også Skatteetaten om å «klargjøre rettstilstanden eller foreslå regelendringer».

Og selv om vi her snakker delvis om sirup, skal ingen hevde at det ikke har vært jobbet lynraskt: Allerede litt over 13 måneder senere er forslaget levert og sendt på høring!

Bort med kiloene

– Næringsvirksomheter som gjør det samme, bør behandles likt, sier Stoltenberg i en pressemelding om saken (og når han er i det humøret, ville kanskje noen oppfordret ham til å vurdere samme prinsipp for beskatning av norske og utenlandske bedriftseiere). Finansministeren nøyer seg med å også si at forslaget gir de mindre virksomhetene et enklere og mer forutsigbart regelverk, og det er jo heller ikke så dumt.

Heretter skal det ikke lenger skules til hvor store enheter fabrikken/bakeriet får sine sukkervarer levert i. Fritaket skal i stedet følge av hva som regnes som «ervervsmessig produksjon», fremstilling av varer i næringsvirksomhet, også når varene selges eller serveres som del av virksomhetens tjenester.

Det betyr eksempelvis at sukkeret i hotelldesserter omfattes –(å sant ingen protesterer altfor høylytt, høringsinstansene bes nemlig særlig om å tilkjennegi sitt syn på akkurat denne presiseringen).

Ikke alle skal med

Men ikke alle får være med på unntaket. For eksempel gjelder unntaket ikke idrettslag som baker for å finansiere sine aktiviteter. De driver nemlig ikke næringsvirksomhet, og dugnadsbakst blir fortsatt avgiftsbelagt. Kjøper de derimot ferdige varer fra en produsent, kan de trøste seg med at sukkeret i disse normalt vil være fritatt for avgift hos produsenten.

Så hva vil dette koste kongeriket? Skatteetatens kalkyler for hvilket provenytap regjeringen må påregne, er faktisk anslått «på svært usikkert grunnlag»(!) Likevel er nok dette en risiko ministeren er komfortabel med å løpe: Vi snakker om i størrelsesorden ti millioner kroner, og denne summen står allerede oppført i skatteproposisjonen for 2027.

Fristen for innspill til høringen er 3. desember, mens det er tatt sikte på at de nye reglene kan tre i kraft 1. januar 2027. Og mellom de to datoene ligger julebaksten.