Omfattende kontroller av bedrifter innen transport og omsetning av fisk og sjømat

Det tverretatlige a-krimsamarbeidet – med deltagelse fra Skatteetaten, Tolletaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Fiskeridirektoratet – har i løpet av vinteren gjennomfør en rekke kontrollaksjoner blant norske virksomheter.

Kontrollene har omfattet både bedrifter, kjøle- og fryselagre, samt transport av fisk ved grensepasseringer på Bjørnfjell og Svinesund. Totalt har 85 fisketransporter og mer enn 60 partier fisk og sjømat blitt kontrollert.

Mer effektive av samarbeid

– De fleste aktørene i bransjen er seriøse og følger reglene, men kontrollene har vist at det fortsatt er behov for tett og koordinert innsats fra etatene. Tverretatlige kontroller er viktige for å sikre ryddige arbeidsforhold, etterlevelse av regelverk og tillit til norsk sjømateksport, sier Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.

Norge er en av verdens fremste eksportnasjoner innen fisk og sjømat. I 2025 ble det eksportert 2,8 millioner tonn fisk og sjømat, med en samlet eksportverdi på over 180 milliarder kroner. Omtrent halvparten av Norges sjømateksport fraktes på vei. 

– Transport- og sjømatnæringen preges av komplekse produksjons- og verdikjeder, og ofte av globale selskapsstrukturer. Dette gjør næringen sårbar for regelverksbrudd. Når vi ser informasjon fra flere ulike ledd i verdikjeden i sammenheng, og kombinerer felles kunnskap og ulike virkemidler fra flere etater, gir dette et bedre grunnlag for å vurdere og reagere på regelbrudd og avdekke kriminalitet. Når flere myndigheter samarbeider, blir vi også mer effektive, sier Nilsen.

Regelbrudd på flere områder

Det ble avdekket avrenning av blodvann under svært mange transporter, og flere ble ilagt kjøreforbud av Statens Vegvesen frem til avrenningen opphørte. Det ble også avdekket indikasjoner på ulovlig tilhengerbytte ved flere kontrollerte trekkvogner.

På flere kjølelagre avdekket Mattilsynet for dårlige systemer for å dokumentere hvor fisken kom fra og hvor den skulle leveres. To virksomheter har så langt fått varsel om vedtak. 

Mattilsynet fattet også omsetningsforbud for ett parti med tydelig kjønnsmoden fisk, som ikke er tillat å omsette fordi den har for dårlig kvalitet. Ved transport ut av Norge, var det en gjentagende utfordring at transportører ikke hadde dokumentasjon som viste hvor fisken var hentet, eller hvor den skulle.

Arbeidstilsynet kontrollerte sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår, blant annet for å avklare om de har krav på norsk allmenngjort lønn ved kabotasjekjøring og tredjelandstransport. 

Med minstelønnskrav følger også den såkalte påseplikten. Det betyr at de som leier inn transporttjenesten, eller bruker underleverandører skal sikre at ansatte i alle ledd har lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Det er opprettet tilsynssaker som følges opp videre.

– Våre umiddelbare funn viser at det er enkeltaktører som ikke har god nok kontroll – hverken på transporten, sporbarhet eller arbeidsvilkår, dette er forhold vi kommer til å følge opp. Flere av etatene jobber fortsatt med å gjennomgå dokumentasjon som har blitt innhentet, forklarer Nilsen.

Enkelte etater er underlagt taushetsplikt, og for dem kan det derfor ikke opplyses om detaljer eller resultater i konkrete saker.

Forebygging og kontroll

Tidligere erfaringer har vist at deler av transportbransjen har alvorlige og sammensatte utfordringer. Kontrollene ble gjennomført på bakgrunn av data, analyser og risikobeskrivelser fra a-krimsentrene og lokale a-krimsamarbeid, som består av deltakere fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet.

– Godt samarbeid mellom etatene er avgjørende for å forhindre ulike former for kriminalitet og sikre at regelverket følges gjennom hele verdikjeden. Dette gjør vi gjennom å både forebygge og å kontrollere. I opptakten til kontrollene har vi ved å ta i bruk styrken i det tverretatlige samarbeidet fått kartlagt og bygd verdifull kunnskap, sier Nilsen.

Felleskontroller gir myndighetene et helhetlig bilde av aktører, vareflyt, arbeids- og inntektsforhold og dokumentasjon. Den samlede innsatsen blir mer treffsikker og bidrar til å sikre etterlevelse og like konkurransevilkår for seriøse aktører.

– De mange seriøse bedriftene som følger lover og regler, får svært krevende konkurransevilkår i møte med useriøse aktører. Både arbeidsgivere og oppdragsgivere kan bidra til å redusere handlingsrommet til useriøse aktører i bransjen, sier Nilsen.