Regjeringen strammer inn, men lar aktiveringsparadokset stå uavklart

Et prosjekt som Forskningsrådet godkjenner 1. august 2027, får en SkatteFUNN-ramme på 10,4 millioner kroner det første året. I dag kunne det fått 25 millioner kroner.

Det følger av statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag. Regjeringen viderefører alle hovedforslagene i høringen om SkatteFUNN fra 30. april. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2027.

– Man har hatt dette kontrollperspektivet, i lys av at det har vært en del stygge enkeltsaker. Men man må ikke glemme at dette er en ordning som brukes ganske bredt og av mange. Det er et mindretall som misbruker ordningen, sier advokat Irene Bredvold Weiby i BDO Advokater.

Hun gikk gjennom forslagene i BDOs budsjettwebinar onsdag. Økonomi24 har også gått gjennom omtalene fra PwC og Sticos.

Ramme etter måned

Til nå har bedrifter som søkte før 1. september vært garantert behandling innen årsskiftet, og de har kunnet ta med kostnader fra hele året. Den garantien forsvinner. Som hovedregel gis det bare fradrag for kostnader som påløper etter at prosjektet er godkjent.

Prosjektperioden skal heller ikke lenger følge kalenderåret. I år der prosjektet ikke løper hele året, blir rammen det antallet tolvtedeler av 25 millioner kroner som svarer til antall måneder prosjektet løper. Ifølge PwC regnes det i hele måneder, med den 15. som skjæringsdato. Prosjektet som godkjennes 1. august, får 14,6 millioner kroner i avslutningsåret.

Har en bedrift flere prosjekter samtidig, fastsettes rammen på to nivåer. Bedriften har én samlet ramme som aldri kan overstige 25 millioner kroner, og hvert prosjekt har sin egen. Innenfor disse rammene kan fradragsgrunnlaget fordeles fritt.

Én ramme per konsern

I dag har hvert konsernselskap sin egen ramme, med unntak for prosjekter som henger sammen. Nå skal 25 millioner kroner gjelde for hele konsernet. Regelen om innbyrdes sammenheng oppheves.

Ifølge PwC får ordningen en egen konserndefinisjon: eierskap til mer enn 50 prosent av stemmene, også når morselskapet er utenlandsk. Prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027, omfattes av overgangsregler som kan få virkning til og med 2029.

– Jeg har aldri sett at det har vært tema i noen kontroller. Men nå blir det lettere for skattemyndighetene å kontrollere det, sier Weiby, som har jobbet med ordningen i ti år.

Strengere til utlandet

Siden 2020 har kjøp av FoU-tjenester bare gitt fradrag når de er kjøpt fra foretak i EØS eller i land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Nå utvides kravet til alle SkatteFUNN-kostnader, også varer, lisenser og utenlandsk arbeidskraft.

Forskningsrådet og skattemyndighetene får dessuten dele taushetsbelagte opplysninger løpende og systematisk, uten at det må foreligge en anmodning. Opplysninger om straffbare forhold kan deles for inntil fem år tilbake i tid.

Søknaden skal inneholde opplysninger om prosjektpersonell og en finansieringsplan som styret har godkjent. Ifølge Sticos utvides også dokumentasjonsplikten ved kjøp fra nærstående. Til gjengjeld oppheves regelen om at støtten avkortes for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter.

– Hvilken betydning får det hvis det skjer endringer i ettertid, og når har du et nytt prosjekt? Det sies det ingenting om, sier Weiby.

Paradokset står

Det budsjettet ikke løser, er striden om aktiverte kostnader. Som Økonomi24 skrev tirsdag, mener Skattedirektoratet at kostnader som må aktiveres skattemessig, som hovedregel ikke kan inngå i SkatteFUNN-grunnlaget før de avskrives. Revisorforeningen, Regnskap Norge og BDO har bedt Finansdepartementet om en avklaring.

– Når prosjektet er kommet så langt at du får en plikt til å aktivere disse kostnadene, så vil de ikke kunne gi deg SkatteFUNN-fradrag, med mindre det er egne lønnskostnader. Men det skulle egentlig ikke ha noen betydning om du kjøper disse tjenestene, eller om du har ansatte selv. Så der venter vi veldig på en avklaring, sier Weiby.

Ny gjennomgang i 2027

Departementet varsler en bred gjennomgang av ordningen og vil be om innspill fra forskningsinstitusjoner og næringslivet. Ifølge Weiby kommer det en høring våren 2027.

Hun peker på at finansminister Jens Stoltenberg i pressemeldingen om saken fremhever at ordningen undergraves av prosjekter som ikke er reelle, og at han vil styrke forskningsinsentivet.