Krever nasjonalt PEP-register:
Regnskap Norge mener ny PEP-forskrift ikke svarer på hvem som omfattes
Finansdepartementet har fastsatt en ny forskrift som lister opp hvilke stillinger og funksjoner som gir status som politisk eksponert person (PEP). Regnskap Norge mener forskriften ikke løser det vanskeligste problemet: å identifisere hvem personene faktisk er.
– Pilen bør peke en annen retning for å sette handling bak ordene om forenkling, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.
Fotograf Nicolas Tourrenc
Økonomi24 skrev i forrige uke om forskriften Finansdepartementet fastsatte 1. oktober, om hvilke stillinger og funksjoner som gir status som politisk eksponert person (PEP). Formålet er å gjøre det enklere å identifisere personer som skal underlegges forsterkede kundetiltak etter hvitvaskingsregelverket.
– Forskriften forteller hvilke funksjoner som gir PEP-status. Den forteller ikke hvem personene er. Det er nettopp denne identifiseringen som er den mest krevende delen av arbeidet for rapporteringspliktige virksomheter. Listen over stillinger og funksjoner består av 69 punkter, men antallet personer som omfattes av regelverket er langt høyere, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.
Omfattende innsiktsarbeid
PEP-reglene gjelder ikke bare personer i viktige offentlige verv, men også deres nærstående familiemedlemmer og kjente medarbeidere. For regnskapsforetak, banker, advokater, eiendomsmeglere og andre rapporteringspliktige innebærer dette omfattende undersøkelser og løpende oppfølging.
I praksis skjer identifiseringen i dag ofte gjennom kombinasjoner av egenerklæringer, internettsøk, medieoppslag og kommersielle databaser.
– Det er vanskelig å forstå hvorfor myndighetene forventer at tusenvis av rapporteringspliktige skal kartlegge de samme personene hver for seg ved hjelp av søkemotorer, medieoppslag og egenerklæringer, når myndighetene selv sitter nærmest kildene til informasjonen. Dagens praksis er ressurssløsing, fortsetter Aale-Hansen.
– Myndighetene har tilgang til Folkeregisteret og andre registre som gjør det mulig å identifisere de aktuelle personene langt mer presist enn det private virksomheter kan. Et register vil gi en betydelig besparelse i administrative kostnader for næringslivet. Dersom myndighetene ønsker effektiv etterlevelse av regelverket, bør PEP-status flagges i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og registeret over reelle rettighetshavere, sier han videre.
Vil ha nasjonalt register
Regnskap Norge mener neste naturlige steg er at myndighetene etablerer et nasjonalt register over personer som omfattes av PEP-regelverket.
Et slikt register bør ifølge Regnskap Norge omfatte:
personer som innehar PEP-funksjoner
nærstående familiemedlemmer
kjente medarbeidere
tidspunkt for når PEP-status inntrer og opphører
Opplysningene bør være tilgjengelige for rapporteringspliktige virksomheter som skal etterleve hvitvaskingsregelverket.
Vil ha bedre etterlevelse
Finansdepartementet fremhever at formålet med forskriften er å gjøre identifiseringen av PEP-er enklere. Regnskap Norge mener en liste over stillinger og funksjoner alene ikke er tilstrekkelig.
– Først når vi får et offentlig, oppdatert og tilgjengelig register over hvilke personer som faktisk omfattes av regelverket, kan vi forvente en vesentlig bedre og mer ensartet oppfølging av PEP-reglene. Det vil styrke både kvaliteten på antihvitvaskingsarbeidet og ressursbruken hos de rapporteringspliktige virksomhetene, avslutter Aale-Hansen.