Riktig mål, feil verktøy?

Regjeringen mener å ha sett utstrakt misbruk av SkatteFUNN-ordningen og foreslår i statsbudsjettet for 2027 blant annet å avrense støtten gjennom dette programmet til en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for konsern i SkatteFUNN.

Taket kommer i tillegg til at fradrag bare skal gis for kostnader som pådras etter at Forskningsrådet har godkjent prosjektet, og at fradragsretten for FoU-kostnader fra enkelte land utenfor EØS begrenses. Formålet er å motvirke uønskede skattetilpasninger og skatteunndragelser.

Irene Bredvold Weiby, partner i BDO Advokater, kaller dette et legitimt hensyn, og støtter langt på vei flere av innstrammingene. Det gjelder for eksempel tiltaket om å sette skjæringstidspunktet ved godkjenning.

– Det gir større forutsigbarhet, og revisor slipper noe av usikkerheten om kostnadene er dokumentert og knyttet til prosjektet. Det samme gjelder begrensningen for land utenfor EØS som verken har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling med Norge, sier hun.

Ett tak, mange selskaper

Regjeringen foreslår en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner på konsernnivå. Dette tiltaket finner Weiby langt mer problematisk.

Hun peker på at et konsern kan ha flere selskaper som gjennomfører separate og reelle FoU-prosjekter. Et felles tak vil begrense støtten også til slike prosjekter. Hun mener derfor at dersom formålet er å motvirke misbruk, er vil det være grunn til å spørre om et generelt konserntak vil være et treffsikkert virkemiddel i praksis.

– Selskaper i samme konsern kan ha hvert sitt SkatteFUNN-prosjekt og hver sin revisor. Revisoren attesterer kostnadene i sitt selskap, mens rammen gjelder konsernet samlet. Regjeringen har ikke gitt klare regler for hvordan rammen skal fordeles mellom selskapene og prosjektene, og dette åpner for nye usikkerheter i en ordning som allerede stiller store krav til dokumentasjon og kontroll, sier hun.

Webiy skjønner behovet for å ha kontroll med midler, og mener det er et kjent problemstilling at kriminelle utnytter offentlige ordninger.

– Jeg ser derfor risikoen her, men jeg er likevel ikke overbevist om at dette vil bidra til å nå målet om å slå ned på misbruket. En felles fradragsramme for konsern vil medføre utfordringer i kontrollarbeidet, særlig for revisor, sier Weiby.

Forutsigbarhet før dokumentasjon

Kjernen i hennes budskap, er at næringslibet trenger forutsigbarhet. Selskaper må vite hvilke kostnader de kan regne med å få støtte for, og revisor må vite hva prosjektregnskapet skal attesteres mot. Skattemyndighetene trenger klare regler for å kunne kontrollere effektivt og konsistent.

– Strengere dokumentasjonskrav hjelper lite når det er uklart hva som kvalifiserer. FoU-prosjekter endrer seg underveis, og når selskapet ikke kan forutse hvilke kostnader som gir støtte, blir det vanskeligere å legge støtten til grunn for investeringsbeslutningen, sier hun.

Når reglene strammes inn, blir ordningen vanskeligere for mindre selskaper å forholde seg til. Spørsmålet blir derfor hvem som kommer til å ha kapasitet til å håndtere uklarheten.

– Jeg forstår godt at dette oppleves som et komplisert regelverk som det kan være uforutsigbart å forholde seg til. Én ting er for større selskaper som har egne ressurser til slike prosjekter, men for gründerbedrifter forstår jeg at dette oppleves krevende, sier Weiby.

Aktiveringsspørsmålet venter

Ett spørsmål er fortsatt uavklart: behandlingen av skattemessig aktiverte FoU-kostnader. BDO har bedt Finansdepartementet om en avklaring, men svaret har latt vente på seg.

Som Økonomi24 skrev 6. oktober, har BDO, Regnskap Norge og Revisorforeningen skrevet brev til regjeringen for å finne ut om aktiverte kostnader fortsatt kan inngå i SkatteFUNN-grunnlaget, eller om selskapene bare får støtte for avskrivninger i prosjektperioden.

Ifølge brevet, som Weiby har vært sentral i å utforme, kan prosjekter som lykkes ende opp med å få vesentlig mindre støtte enn prosjekter som går med tap. Dette ga ikke regjeringen svar på i budsjettet.

Weiby mener at det avgjørende bør være om kostnaden er en merkostnad som følge av FoU-aktivitetene i det godkjente prosjektet. De skattemessige reglene for tidfesting av fradrag bør ikke være avgjørende.