- Å fjerne 1000-lappen er ikke nok i kampen mot økonomisk kriminalitet

– Vi er opptatt av tiltak som bidrar til å forebygge økonomisk kriminalitet. Redusert bruk av kontanter vil i tillegg kunne reduserer administrative byrder for næringslivet med flere milliarder kroner, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge i en pressemelding. 

Finansminister Jens Stoltenberg ber Norges Bank om å avvikle 1000-lappen. I tillegg varsler statsråden han at terskelen for å betale kontant skal reduseres til 10 000 kroner. Dette skjer parallelt med at DNB i sin nye trusselvurdering påpeker økt bruk av kontanter som betalingsmiddel i næringslivet.

Klar advarsel fra banken

I DNBs nye trusselrapport som nettopp er lagt frem, vises det til at «Analyser DNB har bidratt til sammen med Økokrim viser at andelen kontantinnskudd på bedriftskundeforhold har økt betydelig. Økningen er størst blant bedrifter innen detaljhandel. Dette indikerer at kontanter fra kriminell virksomhet i økende grad inkorporeres i norsk næringsvirksomhet.»

Parallelt har Finansdepartementet lagt frem forslag om å fjerne 1000-lappen og varsler høring om endring av terskel for hvor mye som kan betales kontant. 

– Det er interessante og gode forslag Finansministeren nå tar til orde for; både å fjerne 1000-lappen og å senke grensen for kontant betaling. Vi mener likevel at Stoltenberg bør driste seg til å gå enda lengre med kontantbetalingsgrensen. Det viktigste argumentet for å beholde kontanter som betalingsmiddel, er av beredskapshensyn. I praksis betyr dette at vi skal kunne handle nødvendighetsvarer som mat og apotekvarer når alle digitale systemer eventuelt svikter samtidig. Den nedre grensen bør tilpasses dette. Et mer tilpasset nivå vil være å sette grensen til 2 000 kroner. Dette motvirker å betale for de kriminelles luksusvarer, og vil også bidra til at vi ikke opplever hamstring i en krisesituasjon, sier Aale-Hansen. 

– Et annet grep som bør vurderes, er å nekte kontant betaling for typiske luksusvarer. Dette vil være å ta målrettet grep for å gjøre det vanskeligere for kriminelle å hvitvaske kriminelle midler, sier Aale-Hansen: 

– Det er et faktum at bruk av kontanter i samfunnet er blitt kraftig redusert over mange år. Det er et tilbakeslag at DNB ser en økning i bedriftsmarkedet nå, men dette må vi gå ut ifra skyldes at mer av de kriminelles pengemidler brukes her i landet. Årsaken er sannsynligvis at bankene har strammet inn sin praksis med å handle kontanter fra andre land.

Redusert bruk av kontanter krever beredskapsalternativer

– Skal kontantbruk ytterligere reduseres eller fjernes, er selvsagt beredskapsløsninger viktig, sier Regnskap Norge-direktøren: 

– Finansnæringen har jobbet systematisk med å se på dette, og en arbeidsgruppe la på oppdrag fra Finansdepartementet, i fjor frem forslag til tiltak for å styrke beredskapen i kortbetalingen. Dette har vært på høring og er nå, fortsatt, til behandling i departementet. Vi bør få litt tempo i dette arbeidet, slik at vi får stadfestet beredskap til kortbetalinger, som da altså ikke vil være kontanter, med faktisk bedre løsninger. 

Spare næringslivet opp mot 10 milliarder kroner

– Et virkningsfullt tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet er avvikling av kontanter helt og fullt som betalingsmiddel. Dette vil i tillegg redusere næringslivets administrative byrder med kontantoppgjør, som vi har beregnet til å være i størrelsesorden 10 milliarder kroner, eventuelt rundt 5 milliarder dersom man holder dagligvarehandel og apotek utenfor, Aale-Hansen. 

Norges Bank har beregnet at en kortbetaling samlet sett koster 4,8 kroner å behandle, mens kontantbetaling koster hele 19,2 kroner – fire ganger mer.

– Selv om mynter og sedler nå bare utgjør rundt 1,4 prosent av pengene i daglig bruk i Norge, insisterer myndighetene fortsatt på at butikker og næringsdrivende må akseptere kontanter som betalingsmiddel. Det mangler imidlertid ikke på restriksjoner i hvordan bedriftene selv kan bruke de samme kontantene: Bedrifter kan for eksempel kun utbetale lønn via bankkonto. Og hvis en bedrift betaler kontant for noe som koster over 10 000 kroner, får ikke bedriften fradrag for kjøpet hverken i skatten eller momsoppgjøret. For øvrig kan du selv forsøke å betale skatt og avgifter kontant til staten. Som alle vet – det er ikke mulig, avslutter Regnskap Norge-sjefen.