Når tallene ikke forteller hele historien

Revisorforeningen har besluttet å støtte et forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der skal det undersøkes hvorfor det finnes flere ulike svar på det som i utgangspunktet kan virke som et enkelt spørsmål: Øker risikoen for økonomisk kriminalitet når selskaper velger bort revisor?

– Revisjonens samfunnsoppdrag er å forebygge økonomisk kriminalitet og skape tillit til regnskapsinformasjon. Vi ønsker å få kunnskapen på bordet, det er først da vi kan ta beslutninger på riktig grunnlag, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Økonomi24 gjorde i august en podcast med Kvalevåg om denne tematikken, du kan høre episoden her eller lese artikkelen om intervjuet her.

Bak dette prosjektet står en forskergruppe bestående av Kyrre Kjellevold, Ellen Kulset, Tonny Stenheim og Kjell Magne Baksaas ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN Handelshøyskolen.  De skal undersøke hvordan fravalg av revisor påvirker både risikoen for økonomisk kriminalitet og muligheten til å avdekke og dokumentere slike forhold i konkursbo. 

Et spørsmål med to svar

Kunnskapsgrunnlaget er i dag sprikende. Registerstudier finner gjennomgående ingen tydelig sammenheng mellom bortfall av revisor og økonomisk kriminalitet.

Samtidig rapporterer tilsynsorganer at foretak uten revisor er overrepresentert i saker om planlagt økonomisk kriminalitet. Det reiser et viktig spørsmål: Måler vi den faktiske kriminaliteten – eller bare den kriminaliteten som lar seg dokumentere? 

Revisorforeningen viser til sin nettside Norge i tall, som dokumenterer hvilket samfunnsmessig omfang dette spørsmålet har: over 434 000 norske bedrifter, 2,4 millioner arbeidstakere og nær 2 000 milliarder kroner i bidrag til fellesskapet. Når så store verdier dokumenteres gjennom regnskapstall, er det avgjørende å forstå både hva revisjon bidrar til å forebygge, og hva som skjer når revisjonen velges bort.

Forskerne tar utgangspunkt i at økonomisk kriminalitet ofte blir synlig gjennom bevis. Revisjon kan påvirke både sannsynligheten for at kriminalitet oppstår, og kvaliteten på dokumentasjonen som gjør det mulig å avdekke den i etterkant. Når revisjonen faller bort, kan kriminaliteten øke samtidig som den blir vanskeligere å avdekke og ikke minst bevise – og registerdata rapporterer dermed «ingen endring».

Her spiller bostyrerne en nøkkelrolle. I konkursbo ser bostyrer både ledelsens atferd og kvaliteten på dokumentasjonen, og kan dermed bidra til å skille mellom faktisk risiko og manglende bevis.  Prosjektet kombinerer ulike datagrunnlag, herunder blant annet dybdeintervjuer av bostyrere og tekstanalyse av bo-innberetninger. 

Trenger bedre kunnskap 

Grensene for revisjonsplikt er et tilbakevendende spørsmål. Når debatten bygger på et sprikende kunnskapsgrunnlag, er uavhengig forskning det viktigste bidraget vi kan gi, mener foreningen.

Forskerne har fullt ansvar for design, gjennomføring, analyse og publisering. Revisorforeningens bidrag er avgrenset og åpent: inntil 30 000 kroner til reise- og konferansekostnader, hjelp til å rekruttere bostyrere til intervjuene og formidling av resultatene. Støtten skal oppgis i alle publikasjoner fra prosjektet.  Revisorforeningen har også forpliktet seg til å formidle resultatene.