– Nå ser vi effekten etter 15 år uten revisjonsplikt

Det er 15 år siden de minste norske aksjeselskapene fikk mulighet til å velge bort revisor. Administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen mener reformen fra 2011 hadde gode intensjoner og ga de minste selskapene en reell forenkling.

Som gjest i Ø24-podden ga hun et sveip over erfaringene som foreningen mener begynner å gjøre seg synlige:

– Hvis jeg kan starte med det positive, så tenker vi at den reformen hadde gode intensjoner. Og den leverte, den ble gjennomført veldig bra. De minste selskapene fikk jo en reell forenkling, hvor de kan velge om de vil ha revisor eller ei, så det er også veldig positivt. En annen ting som var veldig bra, var at revisorene i større grad ble tvunget til å vise hvilken verdi de hadde. Det tenker jeg var kjempepositivt, sier Kvalevåg i podkasten.

– På den negative siden er det først nå, 15 år etterpå, vi egentlig ser effekten av det. Nå er det vel tre av fire som ikke har revisor, så det er vel regelen mer enn unntaket.

Økt risiko for økonomisk kriminalitet

Kvalevåg trekker frem både feil i rapporteringen og problemer med å avdekke hva som har skjedd i selskaper som går konkurs. Hun viser blant annet til erfaringer fra Skatteetatens kontroller av selskaper som har valgt bort revisor.

– Vi ser at Skatteetaten sier at når de kontrollerer de som ikke har revisor, innenfor moms og så videre, så er det mye større feilandel. Når vi ser på konkurser, så er det de som ikke har revisor, hvor det er vanskeligere å dokumentere hva som gikk feil, og om det egentlig er noe økonomisk svindel i det.

Revisorforeningen mener også det er grunn til å se nærmere på sammenhengen mellom revisjon og økonomisk kriminalitet. Kvalevåg understreker at revisorene ikke bare har en kontrollerende rolle når et selskap først er blitt kunde, men også må gjøre grundige vurderinger før de påtar seg eller viderefører oppdrag.

Svenske tilstander

– Revisoren har et godt utgangspunkt for å kunne bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet. Både fordi de er uavhengige, og fordi de har en del verktøy i kassa si som de kan bruke. Revisors jobb er veldig viktig. Og så er den spesielt viktig også forebyggende. Du legaliserer jo et selskap når du sier at det blir revisor. Så det å gjøre den grundige jobben i en aksept- og fortsettelsesvurdering er kjempeviktig.

Revisorforeningen ser samtidig til Sverige, hvor Kvalevåg sier det nå diskuteres om utviklingen har gått for langt.

– De nordiske landene gjorde dette relativt parallelt. Sverige sier at det koster mer enn det smakte. Ekobrottsmyndigheten har vært inne på tanken og ønsker egentlig å gjeninnføre revisjonsplikten. Det har de blitt enige med bransjen om å ikke gjøre, men å la grensene ligge uforandret.

Kvalevåg går ikke så langt som å ta til orde for at Norge nå bør gjeninnføre revisjonsplikten for de minste selskapene. Revisorforeningen ønsker i stedet mer kunnskap om hva reformen faktisk har ført til, og samarbeider med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om å undersøke konsekvensene innenfor økonomisk kriminalitet.

– I og med at man nå ser både de positive og negative effektene og har 15 år, så er det viktigste at vi får en kunnskapsbasert debatt. Den debatten ønsker vi hjertelig velkommen.

Ser positivt på PE-bølgen

Revisjonsbransjen står samtidig midt oppe i en langt ferskere strukturendring. Private Equity (PE) har på kort tid gjort sitt inntog i norsk revisjon, etter at den samme utviklingen startet tidligere i Sverige.

– Det har akselerert noe vanvittig i Norge. Vi har tatt igjen Sverige, som begynte et år før oss, så det har jo skjedd veldig fort. Det er for tidlig å si de litt mer langsiktige effektene av det, men foreløpig ser vi egentlig bare veldig positivt på det. Det er plass til ulike eierstrukturer i revisjonsbransjen.

Kvalevåg mener interessen fra finansielle investorer i seg selv sier noe om hvordan revisjonsbransjen vurderes fra utsiden. Hun trekker også frem kapitaltilførselen og muligheten for at nye eiere kan utfordre etablerte måter å drive revisjonsselskaper på.

– Det er veldig positivt at revisjonsbransjen er så attraktiv at Private Equity-selskapene vil inn. De kommer med kapital, og vil helt sikkert utfordre og jobbe på andre måter som kan bidra inn i bransjen.

Samtidig har Revisorforeningen en tydelig forventning til de nye aktørene. Kvalevåg forventer at de vil bidra til å opprettholde den sterke kulturen for kvalitet og kunnskapsdeling som allerede preger revisjonsbransjen.

– Alle jobber for at det skal være høy kvalitet hos hver enkelt. Vi er ikke bedre enn det svakeste leddet i kjeden, så man er utrolig god på å dele kunnskap og kompetanse. Vi har vært opptatt av at vi må få de nye spillerne til å fortsette med det. Det opplever vi at de er positive til, slår hun fast.