EU forenkler karbonkrav for import – og Norge henger seg på

Selv om CBAM er et EU-tiltak, vil det også påvirke norsk næringsliv. Norge har varslet at vi vil slutte oss til ordningen, og Miljødirektoratet forbereder nå gjennomføringen her til lands.

CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism, eller karbonjusteringsmekanismen på grensen. Kort fortalt er det en karbonskatt på importerte varer som jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel, hydrogen og strøm.

Hensikten er å motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at industriproduksjon flyttes ut av EU/EØS til land med svakere klimareguleringer. Ved å pålegge importører et CO₂-gebyr som speiler kvoteprisen i EU, skal konkurransen jevnes ut.

CBAM trådte i kraft i en overgangsperiode fra oktober 2023. I denne fasen skal bedrifter rapportere inn utslipp knyttet til importen, men det betales ingen avgift ennå. Først fra 2026 kommer betalingen – men for færre nå enn før oppmykningen.

Den nye EU-avtalen

– Det er positivt at regelverket nå forenkles, samtidig som formålet med CBAM ivaretas. Forenklingen vil ha særlig stor betydning for små og mellomstore bedrifter som nå slipper rapporteringskrav, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Avtalen som nå er inngått mellom Europaparlamentet og Rådet innebærer flere lettelser:

• 90 prosent av importørene blir fritatt, særlig små og mellomstore bedrifter som bare importerer små volum.

• Forenklet rapportering for lavutslippsaktører og små volumer.

• Bedre samspill med EUs kvotesystem (ETS), slik at dobbeltregulering unngås.

• Klare definisjoner og færre administrative byrder.

Samtidig skal miljøambisjonene opprettholdes: EU opplyser at 99 prosent av importrelaterte CO₂-utslipp fortsatt vil være dekket av CBAM.

– NHO vil, i likhet med øvrig næringsliv i Europa, understreke viktigheten av å vurdere om CBAM fungerer etter hensikten før man avvikler dagens tiltak mot karbonlekkasje, sier Hauglie.

Norge forbereder seg på CBAM

Ifølge Miljødirektoratet planlegger regjeringen å innføre CBAM i Norge fra 1. januar 2027. Målet er at næringslivet skal få forutsigbare og likeverdige rammer som i EU.

– Det vil være viktig at norske myndigheter sørger for en rask og god gjennomføring av regelverket, for å sikre like regler i Norge og EU. God veiledning til norske importører av CBAM-varer vil være avgjørende, sier Hauglie.

Det er Miljødirektoratet, Skatteetaten og Tolletaten som sammen skal forvalte ordningen i Norge. Miljødirektoratet skriver at Norge ikke er pålagt å innføre CBAM gjennom EØS-avtalen, men at det er et politisk ønske om å delta på lik linje med EU – både for klimaets og næringslivets del.

De anbefaler norske bedrifter å:

• Kartlegge leverandørkjeden: Har du underleverandører utenfor EU med høye utslipp?

• Samle utslippsdata nå: Allerede i 2025 må du kunne dokumentere CO₂-avtrykket på importerte varer.

• Beregne framtidige kostnader: Fra 2026 vil utslippene prises, og det kan få betydning for marginer, prising og konkurranseevne.

Et vendepunkt for grønn konkurransekraft?

CBAM er en hjørnestein i EUs «Fit for 55»-pakke, som skal kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Ordningen skal både skjerme europeisk industri og presse handelspartnere til å styrke sine klimakrav.

Norske eksportører – spesielt innen metaller, strøm og gjødsel – omfattes allerede indirekte, fordi varene deres vurderes av EU-importører. Og med nasjonal innføring på vei, må også norske importbedrifter forberede seg på å bli CBAM-rapportører.