– Kravene til pre-close calls er blitt langt strengere

Jo Christian Lund-Steigedal, partner i Corporate Communications, forteller at temaet pre-close calls dominerte desembermøtet i Norsk Investor Relations Forening (NIRF). I år ble ett budskap tydelig: Pre-close calls lever fortsatt, men praksisen er i kraftig endring.

– Færre selskaper gjennomfører pre-close calls i dag, og blant de som gjør det, følger mange vesentlig strengere retningslinjer enn før. Det skyldes både økt medieoppmerksomhet og tettere oppfølging fra regulatoriske myndigheter. Spillereglene oppleves nå som tydeligere og kanskje strengere enn før, sier Lund-Steigedal.

Et marked som har våknet

Han viser til en ny undersøkelse der andelen selskaper som gjør pre-close calls har falt fra 54 prosent i 2024 til 31 prosent i 2025. Samtidig øker antallet som kunngjør tidspunktet offentlig, publiserer manus og gjør opptak. 

– Selskapene tar nå helt andre forholdsregler enn før. Det er et uttrykk for at risikoforståelsen er blitt mer moden. På mange måter er det et sunnhetstegn, sier han.

Ifølge Lund-Steigedal har en rekke hendelser de siste årene satt temaet på kartet. Medieoppslag om uvanlige kursbevegelser, tysk finanstilsyn som gransket store selskaper, og norske enkeltsaker har fått bransjen til å justere praksis. 

– Når du i grafene ser at volatiliteten skyter i været akkurat på dagen for en pre-close call, er det ikke rart at ESMA reagerte.

Hvorfor pre-close fortsatt kan være nyttig

Til tross for negativ oppmerksomhet mener Lund-Steigedal at pre-close calls, riktig gjennomført, kan være et viktig verktøy for mange selskaper.

– IR handler i bunn og grunn om å redusere kapitalkostnaden. Hvis trygg kommunikasjon gir lavere volatilitet på rapporteringsdagen, er det et reelt bidrag til selskapsverdien.

Han peker på tre typiske situasjoner: Når et selskap sliter med oppmerksomhet i markedet, når virksomheten er komplisert og avhengig av eksterne faktorer, og når analytikerne rett og slett ikke har tid til å følge nok med.

– Dette er realiteten på Oslo Børs. Mange selskaper konkurrerer om de samme analytikerne. Har du en kompleks forretningsmodell, kan en ryddig forklaring av offentlig kjent informasjon være helt avgjørende for å unngå misforståelser.

Undersøkelsen støtter dette bildet: Flere selskaper har gått over til gruppemøter, publiserte manus og standardiserte budskap. Mange flytter også pre-close tidligere i kvartalet før stilleperioden strammer inn.

Flere selskaper konsentrerer også calls over få dager, flere gjør opptak, flere publiserer innholdet i etterkant og flere har egne planer for hva som skal sies. For andre selskap har det vært mest formålstjenlig å gå over til et skriftlig nyhetsbrev før inngangen til stilleperioden eller å slutte helt med pre-close-kommunikasjon.

– Dette viser en bransje som tar ansvar. De flinkeste improviserer ikke. De har klare rammer, tydelige roller og kontroll på hva som kan og ikke kan sies. IR er ikke «one size fits all», men moden IR-praksis har noen fellestrekk: struktur, transparens og konsekvent etterlevelse.

Pre-close calls som valg, ikke plikt

Lund-Steigedal understreker at ingen selskaper skal føle seg tvunget til å ha pre-close calls. 

– Det er et verktøy, ikke en plikt. For noen er risikoen høyere enn nytten. Men for flere kan riktig bruk gi bedre forståelse i markedet og mindre støy rundt kvartalspresentasjonen.

Han mener at diskusjonen ofte blir polarisert. 

– Noen vil forby det, men erfaringen viser at pre-close calls kan fungere veldig godt innenfor trygge rammer. Men skal du gjøre det, må du gjøre det ordentlig.

Og det er kjernen, slik Lund-Steigedal oppsummerer det: 

– IR handler om tillit. Ryddig og konsistent kommunikasjon gir lavere kapitalkostnad. Pre-close calls kan bidra til det, men da bør rammene være klare. Det er den nye normalen på Oslo Børs.