– Nye verktøy gir revisjon skarpere blikk

– Vi kan verifisere 100.000 av 100.000 transaksjoner. Det er også et kjempebra tiltak mot hvitvasking, og det endrer revisjonen totalt.

Det sier Emil Beus, partner i Deloitte Norge og leder av Analytics, Automation og AI. Sammen med Roger Furholm, leder av Audit & Assurance Norge, har han de siste årene ledet et arbeid som i praksis utfordrer selve grunnformen i revisjonshåndverket: stikkprøven.

Økonomi24 har snakket med de to om hvor revisjonsfaget er på vei, hvordan Deloitte jobber med teknologi, og at Norge er et foregangsland innen digitalisering, som blir lagt merke til i Deloitte-nettverket. 

Mot slutten for utvalgsrisiko?

Der revisjon tradisjonelt har handlet om å trekke ut et gitt antall bilag, kontrollere dem grundig og konkludere om helheten, beskriver Deloitte-partnerne nå en utvikling der teknologien gjør det mulig å kontrollere hele populasjonen. Ikke ti. Ikke femti. Men alt.

– Vi går fra et lite antall stikkprøver basert på risikovurderinger, hvor vi nesten leter i blinde. Nå kan vi teste 100.000. Men det vi egentlig gjør, er å lete etter alle transaksjonene som bør sjekkes nærmere. I en tradisjonell revisjon ville vi kanskje tatt 10 stikkprøver. Kanskje vi fremdeles tester 10 transaksjoner nærmere, sier Beus, og utdyper:

– For i den totale gjennomgangen, kan det ha dukket opp 10 treff vi faktisk bør følge opp basert på at de ser ut som «avvik». 99.990 transaksjoner er riktig og 10 til nærmere oppfølging. Det gjør at timeantallet er ganske likt, mens verdien er mye høyere for både kunde og samfunn.

For Furholm og Beus er ikke digital revisjon et prosjekt, men en fullstendig ombygging av faget. De er klare på at revisjonens fremtid ikke bare handler om hva teknologien kan gjøre, men hva bransjen tør å endre.

– De teknologiske mulighetene som før var fantasi er rykket langt nærmere, og det står i praksis ikke på teknologien nå. Det står på vår evne til å ta den i bruk og forstå hvor gevinstene faktisk ligger. Og kundene kommer til å forvente mer enn at vi kun tester et lite utvalg; de forventer snart større opplevd sikkerhet, sier Furholm.

Strategien: Å disrupte seg selv

For å forstå hvorfor Deloitte nå utfordrer sin egen forretningsmodell, må man se på hvordan de har organisert seg. I stedet for å vente på at teknologiske endringer skal tvinges frem utenfra, har de valgt å bygge et internt miljø som skal tenke som et oppstartsselskap.

– Vi har satt sammen team med både revisjonsfaglig tyngde og dyp teknologisk kodekompetanse. Oppgaven deres er enkel, men brutal: De skal disrupte oss før noen andre gjør det, forklarer Furholm.

Målet er å automatisere bort alt som ikke skaper reell verdi for kunden eller øker kvaliteten på kontrollen. Det betyr at den tradisjonelle junior-revisoren som «snur bilag» er en utdøende rase. Dette legger imidlertid til rette for at de ansatte kan bruke mer tid på komplekse vurderinger, innovasjon og utvikling.

Fra compliance til industriell revisjon

Diskusjonen om revisjonens fremtid starter ofte med kunstig intelligens, men Beus og Furholm mener mange bommer på rekkefølgen. Skal revisjon fungere i stor skala, er ikke den første utfordringen å skaffe en språkmodell, men å sikre at datagrunnlaget er standardisert, strukturert og tilgjengelig.

– Før man kan skalere AI og automatisering, må man ha det grunnleggende i bunn. Det er standardisering, sier Beus.

Han beskriver et scenario som er velkjent for alle som har gjennomført en revisjon: Revisor ber kunden om hovedbok, fakturaer og lønnslister. Kunden sender filer i ulike formater, og revisjonsarbeidet blir i realiteten en logistikkøvelse. Deloitte har nå fjernet dette friksjonslaget ved å koble seg direkte på kundenes systemer.

– Vi har en pool av oppkoblinger mot de mest populære ERP-systemene i Norden. Vi henter dataene selv og transformerer dem slik at de blir like på tvers av systemer. Det er ikke AI, det er industriell revisjon, fastslår Beus.

KAR: Revisjonens nye våpen

Et eksempel på denne industrielle tilnærmingen handler om bankenes konto- og adresseregister (KAR). Dette er en database over norske bankkontonumre og deres eiere.

Poenget er enkelt: Dersom en bedrift hevder å ha betalt en leverandør, kan revisor kontrollere om kontonummeret faktisk tilhører den aktuelle leverandøren. I en tradisjonell modell ville man valgt ut noen få transaksjoner for kontroll. Med integrasjoner og registertilgang gjøres dette nå i full skala.

– Dere har gjort 100.000 utbetalinger. Vi kan verifisere alle ved å kjøre denne testen mot et tredjepartsregister. Dette er et ekstremt kraftfullt verktøy, ikke minst i kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet, sier Beus.

AI med «oppdragelse» – og sunn skepsis

Selv om partnerne beskriver avansert teknologi, er de uventet ærlige om bruken av kunstig intelligens. I et fag som handler om absolutt etterrettelighet, er automatisering å foretrekke, AI er p.t. ofte andrevalget.

– I et yrke som vårt vil du egentlig unngå AI hvis du kan. Ren automatisering er nøyaktig og pålitelig, mens AI alltid innebærer et element av usikkerhet. Automatisering er «harde fakta», AI er sannsynlighetsberegning, sier Furholm.

De bruker derfor kun AI der regelstyrt automatisering ikke strekker til, for eksempel ved komplekse bilagstester der maskinen må forstå innholdet i et dokument. De har mange løsninger i dag som inneholder AI, og utviklingen går i høyt tempo. Men de avviser kontant bruken av chatboter som skal få frihet til å være kreative.

– Vi kan ikke ha en AI som lyver eller «hallusinerer». Tenk på det som en trent medarbeider som har vokst opp i Deloitte-systemet og er trent på vår metodikk og norske skatteregler for moms. For å sikre etterprøvbarhet, får vi AI-en til å skrive ut de faglige vurderingene den gjør, med henvisning til kildene som brukes. Vurderingene må være etterprøvbare og må kunne se grunnlaget for vurderingene, sier Beus.

Norge som globalt testlaboratorium

Det er ikke tilfeldig at denne utviklingen skyter fart akkurat i Norge. Beus og Furholm peker på at det norske digitale økosystemet gir et unikt konkurransefortrinn.

– Vi har API-tilgang til offentlige registre som Skatteetaten og Brønnøysund, noe våre kolleger i land som Italia, Spania eller til og med Danmark bare kan drømme om. Dette gjør at vi kan hente bekreftelser direkte fra kilden i sanntid, forklarer Beus.

Dette har ført til at Deloitte Norge nå har gått fra å være en mottaker av global teknologi til å bli en eksportør. De har blant annet utviklet en løsning som kvalitetssjekker årsrapporteringen for børsnoterte selskaper (IFRS), som var det første norske initiativet som blir rullet ut globalt i hele Deloitte-nettverket.

Kompetanseutfordring: Prosjektleder på 12 måneder?

Den teknologiske omveltningen skaper imidlertid et prekært dilemma for bransjen: Hvordan lærer man opp nye revisorer når maskinene tar over de tradisjonelle junioroppgavene?

Når manuelle stikkprøver forsvinner, forsvinner også den tradisjonelle «lærlingtiden» hvor man lærer faget fra grunnen av gjennom repetisjon.

– Før tok det fem år å bli prosjektleder. I fremtiden bør det gå på 12 måneder, sier Furholm.

Dette er et dramatisk utsagn, og partnerne erkjenner at det tvinger frem en total omlegging av karriereløpet.

– Hvordan opparbeider du deg erfaring til å lede komplekse prosjekter og ta de vanskelige diskusjonene med en CFO når du ikke har gjort den manuelle jobben selv? Den analytiske tilnærmingen og relasjonskompetansen blir viktigere enn noen gang, men vi må finne nye måter å utdanne folk på, sier han.

LES OGSÅ: KI gjør PwC til en mer attraktiv arbeidsgiver