Seniorene omfavner KI mer enn juniorene

Det har lenge vært en vedtatt sannhet at kunstig intelligens først og fremst vil automatisere bort junioroppgaver og rutinearbeid. Men når teknologiselskapet Sticos nå legger frem tall fra 1.410 respondenter i regnskaps- og revisjonsbransjen, tegnes et litt annet bilde.

Undersøkelsen viser et tydelig paradoks: Det er de med tyngst formell kompetanse – statsautoriserte revisorer og daglige ledere – som er mest villige til å delegere oppgaver til kunstig intelligens.

De som jobber tettest på den daglige bilagsføringen og rutineproduksjonen, er derimot langt mer skeptiske.

– Vi ser at de gruppene som har høyest arbeidspress, som revisorer i årsoppgjør, har mest lyst til å delegere arbeidsoppgaver til KI. De som sitter nærmere den manuelle føringen i hverdagen, «nitty gritty»-delen av jobben, har mindre sannsynlighet for å ville delegere, sier analysesjef Andreas Wangen i Sticos.

Smerte trumfer frykt

Undersøkelsen avdekker en signifikant sammenheng mellom det Sticos kaller «smerte» – definert som tidspress og frustrasjon – og viljen til å ta i bruk KI.

Over halvparten av respondentene (51 prosent) oppgir at de frykter å bli stående ansvarlig for feil gjort av KI. Likevel viser tallene at når arbeidspresset blir stort nok, forsvinner denne reservasjonen statistisk sett.

– Å ha høy smerte gjør at du har en signifikant høyere sannsynlighet for å ville delegere en oppgave til AI. Når vi kontrollerer frykten opp mot graden av smerte, ser vi at smerten overlever, sier Wangen.

Christian Langvatn, direktør for innovasjon og vekst i Sticos, mener funnene viser at bransjen er pragmatisk.

– Du kjenner på frustrasjonen, du kjenner på smerten, og du innser at du trenger hjelp. Selv om over halvparten er bekymret for feil, ønsker de å delegere hvis de synes oppgaven er smertefull nok, sier Langvatn.

Faglig trygghet gir teknologisk mot

At det nettopp er seniorene og revisorene som går i front, forklares også med faglig selvtillit. En hypotese som diskuteres i analysen, er at statsautoriserte revisorer har kompetansen til å vurdere kvaliteten på det KI-en leverer. De ser at det fungerer, og tør dermed å bruke det.

– De som sitter litt høyere opp i verdikjeden skal kontrollere tallene, ikke nødvendigvis punche dem. De føler seg trygge nok til å la teknologien gjøre grovjobben, sier Langvatn.

Han trekker en parallell til advokatbransjen, og mener regnskapsførere og revisorer faktisk ligger lenger fremme i den digitale løypa enn juristene.

– Advokatyrket er ikke på langt nær så offensivt og digitalisert som regnskapsføreren, og forsåvidt revisoren. Denne bransjen har blitt vant til teknologien gjennom flere år med oppfordringer til digitalisering fra bransjeorganisasjonene, påpeker Langvatn.

«Human in the loop» ved kompleksitet

Men tilliten til teknologien er ikke blind. Undersøkelsen skiller tydelig mellom enkle oppslag og komplekse operasjoner. Brukerne er svært villige til å bruke KI for å få svar på faglige spørsmål eller skrive e-poster til kunder, oppgaver hvor man raskt kan verifisere svaret.

Når oppgavene blir mer strukturelt krevende, som ved fusjoner eller større omorganiseringer, strammes tøylene inn.

– Når ting begynner å bli komplekst og sammensatt, så er «human in the loop» avgjørende. Brukerne vil ha hånda på rattet. Modellene må være transparente og forklare underveis hva som blir gjort, slik at brukeren kan stoppe prosesser, forklarer Langvatn.

Dette understøttes av bruksmønsteret på Sticos’ egen fag-KI, Zipp, som i fjor håndterte nesten halvannen million spørsmål. Her er det snakk om såkalt RAG-teknologi (Retrieval Augmented Generation), hvor KI-en kun henter svar fra verifiserte lovtekster og faglige artikler. Dette står i kontrast til åpne modeller som ChatGPT, som kan hallusinere friere.

Vil ha fastpris, ikke taksameter

Undersøkelsen avdekker et stort gap i betalingsvilje mellom de ulike rollene. Revisorer har nesten tre ganger høyere betalingsvilje for KI-verktøy som garanterer tidsbesparelse, sammenlignet med regnskapsførere.

Bransjen sender også et tydelig signal til systemleverandørene om hvordan de vil betale. De vil ha forutsigbare lisenskostnader, ikke en «taksameter»-modell hvor det koster penger hver gang man trykker på AI-knappen.

– Det er en klar preferanse for forutsigbare kostnader og lisensmodeller fremfor transaksjonsbaserte modeller. Vi må selge på effekt («outcome»), ikke teknologi, sier Wangen.