– Mange bedrifter foretar i praksis en løpende nedskrivning av sine ansatte

Den teknologiske utviklingen, især kunstig intelligens, bidrar stadig sterkere til at menneskelig kompetanse nå forringes raskere enn noen gang.

I tradisjonell økonomistyring er det uproblematisk å balanseføre og avskrive hardware eller software-lisenser. Er tiden kanskje moden for å behandle de ansattes kompetanse på en tilsvarende måte?

«Usynlig nedskrivning»

Dette var nylig tema i podcasten CFO Connect, hvor Stig Roar Sandvik i Profitbase hadde besøk i studio av Eirik Henningsen. Han er tidligere daglig leder i Viking Fotball, og de to advarte begge sterkt mot å fokusere ensidig på kortsiktige resultater fremfor langsiktig utvikling – særlig når det gjelder selskapets humankapital.

– Hvis man rekrutterer et hode, har det en verdi. Men hvis kompetansen forringes over tid uten at man «fyller på» med ny utvikling, foretar man i praksis en løpende nedskrivning av selskapets viktigste verdi, påpeker Sandvik.

Han mener mange bedrifter risikerer å sitte igjen med en utdatert organisasjon dersom de ikke ser på kompetanseheving som en investering i fremtiden heller enn som en kostnad.

Prestasjon fremfor resultat

Henningsen, som ledet Viking Fotball gjennom en omfattende snuoperasjon, har ingen problemer med å finne fellestrekk mellom næringsliv og toppidrett. Især mener han at mange ledere begår den feilen at de styrer etter «tabellen» (resultatet), fremfor å styre etter de daglige innsatsfaktorene (prestasjonen).

– Resultatet er jo bare en konsekvens av prestasjonene. I fotball har man nå skjønt at det man gjør hver eneste dag på treningsfeltet, er det som avgjør hvor man havner på tabellen, sier Henningsen.

– Det er egentlig ikke så ulikt i næringslivet: Der ønsker de resultater, men de jobber ofte for lite med prestasjon. Det kan naturligvis være ubehagelig å ta opp ting som ikke er godt nok, men unnlatelsessynden ved å lukke øynene for avvik under overflaten er farlig for kulturen.

Han understreker at det ikke betyr at man skal pirke i alt og benytte enhver anledning til å påpeke feil, men at man må adressere det som det er hensiktsmessig å adressere, og ikke la det forsvinne under teppet.

Kultur som konkurransefortrinn

For Henningsen er kultur det eneste elementet i en bedrift som konkurrentene umulig kan lage en god, og enda mindre perfekt, etterligning av.

– Alt annet kan kopieres – utstyr, markedsføring og produkter – men kulturen er unik. Viking hadde aldri tatt seriegull uten at vi jobbet systematisk over tid med å utvikle kulturen, hevder han.

Oversatt til CFO-ens hverdag, betyr dette at investering i kultur og trivsel ikke bare er «hygge», men ren risikostyring. Henningsen peker på at rekrutteringskostnaden ved å miste en nøkkelperson ofte kan overstige 1,5 millioner kroner når man regner med opplæring og tapt effektivitet, og det er en investering det er dumt å sette på spill.

Selvledelse er den nye standarden

I et arbeidsmarked preget av ekstrem endringstakt, mener duoen derfor at ansvaret for motivasjon og utvikling må deles.

– Vi må vekk fra en forventning om at det bare er lederne som skal tilrettelegge og motivere. Bedrifter må skape en lærende kultur hvor selvledelse er en bærebjelke, sier Henningsen.

Sandvik legger til at dette er spesielt kritisk for senior-roller, og at det har blitt stadig viktigere i nyere tid.

– De som er «seniore» i dag, er de som besitter den kompetansen som er utviklet de siste tre årene, ikke nødvendigvis de som har jobbet 20 år i bransjen. Så fort går utviklingen nå, sier han.