Norske selskapsdata skal inn i «EUs versjon av Brønnøysundregistrene» – regler på høring nå

Finanstilsynet har sendt på høring et notat om hvordan det norske rapporteringslandskapet skal «kobles på» ESAP – European Single Access Point – og målet er at selve informasjonspliktene til de berørte selskapene skal økes minst mulig.

ESAP er en ny informasjonsportal som bygges opp av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA. Formålet er å gi beslutningstakere, investorer, organisasjoner og andre interessenter «lett og strukturert tilgang til offentlige data om foretak».

Hva er egentlig nytt?

Forslaget inneholder ikke nye rapporteringsplikter, men et krav om at informasjon som allerede skal rapporteres eller offentliggjøres, også må kunne hentes ut gjennom ESAP-portalen.

Det som endrer seg, er kanalene og formatene. Opplysningene skal sendes til såkalte innsamlingsorganer – nasjonale eller europeiske organer som får ansvar for å ta imot, kontrollere og sende dataene videre til ESAP. 

Det kan være ESMA, nasjonale finanstilsyn, private aktører eller andre, avhengig av hva de enkelte EU-rettsaktene bestemmer. Finanstilsynet foreslår at Norge i praksis bare skal ha tre slike innsamlingsorganer: Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Oslo Børs ASA og Finanstilsynet selv.

Hvem blir berørt?

Allerede i innledningen slår Finanstilsynet fast at det er en lang rekke av ganske forskjellige typer foretak som vil omfattes av reglene:

Visse regnskapspliktige foretak, investorer og kredittinstitusjoner, samt forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, finansielle konglomerater og utstedere av børsnoterte finansielle instrumenter – blant annet.

Kommuner og fylkeskommuner blir derimot ikke omfattet som egne enheter i systemet, og privatpersoner vil bare i liten grad bli berørt av reglene.

For norske foretak er Regnskapsregisteret i Brønnøysund i dag det naturlige navet for regnskapsrapportering. Regnskapsloven pålegger allerede en lang rekke selskaper å sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning dit, og ESAP endrer ikke selve rapporteringslinjen fra foretakene til Regnskapsregisteret.

ESAP og Brønnøysund – hva er forskjellen?

EUs regnskapsdirektiv, som allerede ligger til grunn for store deler av de norske regnskapsreglene, regulerer årsregnskap, konsernregnskap og tilhørende rapportering for visse typer selskaper i EØS. I Norge gjelder dette blant annet allmennaksjeselskaper, aksjeselskaper og i visse tilfeller partrederier, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. 

Fra 10. januar 2028 skal visse typer foretak – foretak som nevnt i regnskapsdirektivets artikkel 19a og 29a – pålegges å sende en pakke med dokumenter til et innsamlingsorgan: styrets årsberetning, årsregnskap, revisjonsberetning, attestasjonsuttalelse om bærekraft og eventuelle rapporter om betaling til myndigheter. 

Dette er dokumentasjon som norske selskaper allerede er pålagt å sende til Regnskapsregisteret, og ESAP endrer ikke selve rapporteringslinjen fra foretakene til Regnskapsregisteret.  Finanstilsynet peker derfor i høringsnotatet på at det er naturlig å bygge videre på dagens ordning, men foreslår også å åpne for at foretak skal kunne oppfylle innsendingsplikten ved å sende informasjonen til en offisielt utpekt lagringsmekanisme (OAM), som et alternativ til Regnskapsregisteret.

Forskjellen mellom ESAP og dagens Brønnøysund-løsning kan dermed grovt oppsummeres slik: Brønnøysundregistrene er et nasjonalt register, med norske selskaper og norske rapporteringsregler som utgangspunkt. ESAP er en europeisk tilgangsportal som samler inn offentlig informasjon om foretak fra hele EØS-området gjennom nasjonale innsamlingsorganer som Regnskapsregisteret, Finanstilsynet og Oslo Børs.

Der Brønnøysundregistrene gjør data tilgjengelig for norske brukere og myndigheter, skal ESAP gi en felles inngang for investorer, forskere, frivillige organisasjoner og andre på tvers av land.

Hvor mye merarbeid vil dette skape?

Finanstilsynet legger ikke skjul på at ESAP vil utløse kostnader, både for foretakene og for de norske innsamlingsorganene. EU-kommisjonens egen konsekvensanalyse anslår blant annet at foretakene vil måtte dekke løpende kostnader knyttet til LEI-identifikator, digitalt sertifikat og digitalt signeringsverktøy per år.

Finanstilsynet peker på at vi i Norge allerede har elektroniske løsninger som kan bygges videre på, blant annet registeret for prospekter og registeret for shortsalgposisjoner. Disse inngår i fase 1 av ESAP, og kan tilpasses slik at nødvendige metadata registreres og informasjonen kan hentes ut på ESAP-format.

For rapporterende foretak betyr dette først og fremst én ting: De må legge inn strukturerte metadata – som LEI, størrelseskategori, sektorkategori og informasjon om personopplysninger – i tillegg til selve innholdet i rapportene.

Blir det flere kontrollinstanser?

Med ESAP får norske foretak et nytt ledd å forholde seg til, men ikke flere tilsynsmyndigheter. 

Tilsynet med de aktuelle regelverkene ligger fortsatt hos de samme organene som i dag, først og fremst Finanstilsynet. ESAP handler mest om hvordan informasjon som selskapene allerede er lovpålagt å innrapportere, skal gjøres tilgjengelig gjennom en felles portal.

Finanstilsynet argumenterer samtidig for at antallet innsamlingsorganer bør være lavt, nettopp fordi hver enkelt må bygge og drifte en teknisk infrastruktur for å motta, kontrollere og videresende data til ESAP.

Fases inn i tre trinn:

ESAP skal fases inn i følgende tre trinn, knyttet til ulike EU-direktiver og forordninger:

10. juli 2026: Første fase omfatter blant annet rapporteringsdirektivet, shortsalgsforordningen og prospektforordningen. 

10. januar 2028: Andre fase tar inn blant annet verdipapirfondsdirektivet (UCITS), kredittvurderingsbyråforordningen og det konsoliderte regnskapsdirektivet. 

10. januar 2030: Tredje fase dekker en lang rekke regelverk, blant annet konglomeratdirektivet, revisjonsdirektivet, Solvens II, AIFM-direktivet, kapitalkravsregelverket, verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) og flere andre.

Finanstilsynet legger i høringsnotatet til grunn at de norske reglene skal tre i kraft i takt med disse innfasingsdatoene, men peker også på at datoene kan bli justert når rettsaktene tas inn i EØS-avtalen.