Finanstilsynet setter fingeren på gapet mellom rutiner og praksis hos norske revisorer
Finanstilsynet ser et gap mellom revisjonsforetakenes offisielle rutiner og arbeidet som faktisk utføres. De spør samtidig om terskelen for å rapportere mulige misligheter er blitt for høy, etter at det kun ble meldt om avvik i under 0,2 prosent av alle oppdrag.
Finanstilsynet publiserte denne uken en rapport som oppsummerer tematilsynet om økonomisk kriminalitet og misligheter som er utført blant 15 revisjonsforetak, de fleste med en omsetning mellom 30 og 80 millioner kroner.
Rapporten viser at dette er en bransje hvor formalitetene er på plass – i alle fall på papiret. Foretakene fikk spørsmål knyttet til ISA 315 (Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon) og ISA 240 (Revisors oppgaver og plikter vedrørende misligheter ved revisjon av regnskaper).
Her svarte foretakene bekreftende på 91 prosent av spørsmålene om rutiner på overordnet nivå, men etterlevelsen falt til 77 prosent når tilsynet kontrollerte de faktiske revisjonshandlingene ute i oppdragene. Det er særlig fire svakheter Tilsynet peker på i sin rapport:
- Mangelfull håndtering av særskilte mislighetsrisikoer, særlig risikoen for ledelsens overstyring av kontroller.
- Lite systematisk bruk av uforutsigbarhet i revisjonshandlinger, og svak dokumentasjon av hvordan dette er gjennomført.
- Overordnet eller utilstrekkelig testing og vurdering av kontroller.
- Svak dokumentasjon av revisjonsteamets vurderinger av mislighetsrisiko, blant annet manglende sammenheng mellom forståelse av virksomheten og identifisert mislighetsrisiko.
«Finanstilsynet legger til grunn at kravene i ISA 240 og ISA 315 er godt kjent i bransjen. Likevel viser tilsynet at kravene ikke etterleves tilstrekkelig i praksis. Revisjonsforetakene må derfor styrke arbeidet med å omsette retningslinjer og rutiner til faktisk handling i revisjonsoppdragene.» heter det i rapporten.
Annonse
For høy terskel for å melde fra?
Tilsynet setter også fingeren på revisorenes vilje til å rapportere mistenkelige forhold. Blant de over 13 700 revisjonsoppdragene som de 15 utpekte revisjonsforetakene gjennomførte i 2024, ble det kun rapportert 24 saker (0,18 %) om avdekkede misligheter til kundenes styrer. Rapporteringen til Økokrim er enda lavere; her ble det bare sendt 20 meldinger, tilsvarende 0,15 prosent.
Her kan det være verdt å nevne at disse 15 selskapene dermed sto for nesten 1/4 av alle de 85 MT-meldingene (som det da het) som norske revisorer sendte inn til Økokrim i 2024. Det tallet økte i 2025, men bare til 91 meldinger.
«Finanstilsynet stiller spørsmål ved om terskelen for å rapportere mulige misligheter til styret eller til Økokrim er for høy,» skriver tilsynet i rapporten.
Denne lave frekvensen har bransjen, i samarbeid med myndighetene, forsøkt å ta tak i. Høsten 2024 dro Økokrim-sjef Pål Lønseth på besøk til Revisorforeningen for samtaler, og partene lanserte samtidig en ny hurtig-guide for revisorer, med mål om å øke rapporteringsfrekvensen.
Det nevnte antallet MT-meldinger fra 2025 indikerer altså en viss bedring, men etter at disse ved årsskiftet skiftet navn og innrapporteringsmetode, er tallene for første kvartal ikke oppløftende: I første kvartal leverte norske revisorer til sammen 6 MF-rapporter (som det heter nå) – ned fra 22 MT-meldinger (som det het da) i tilsvarende periode i 2025.
Annonse
Viktig område
– Revisorforeningen er glad for at Finanstilsynet har utført tematilsyn på dette viktige området. Utviklingen innenfor profittmotivert og økonomisk kriminalitet gjør at innsatsen må skjerpes, og revisorene må være med, sier Espen Knudsen, Fagsjef rammebetingelser i Revisorforeningen.
– Som revisorer har vi et særlig ansvar for å beskytte samfunnets verdier og bidra til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Økokrims Årsrapport 2025 understreker hvor viktig revisors innsats er i dagens landskap, der stadig mer avanserte metoder tas i bruk av kriminelle aktører, sier han videre.
Han understreker at nye, digitale rapporteringsverktøy og skjerpede krav til innsikt og dokumentasjon setter revisjonsbransjen i en nøkkelposisjon for å sikre etterlevelse og samfunnsansvar.
Etterlyser mer uforutsigbarhet
Når det gjelder punktet om manglende uforutsigbarhet i revisjonen, peker tilsynet på at omtrent halvparten av manglet styringsverktøy som sikrer at revisor varierte sine handlinger fra år til år. Ved å velge de samme utvalgene og kontrollmetodene hvert år, blir revisjonen forutsigbar for dem som eventuelt ønsker å skjule misligheter.
Annonse
«Finanstilsynet anbefaler at revisjonsforetakene inkluderer konkrete eksempler i retningslinjer og rutiner for å styrke revisors arbeid med å identifisere og vurdere risiko for vesentlig feilinformasjon knyttet til ledelsens overstyring.» skriver tilsynet i sin rapport, og nevner følgende eksempler:
- Overstyring gjennom regnskapsmessige posteringer ("journal entries")
- Bruk av regnskapsestimater og skjønn
- Uvanlige eller komplekse transaksjoner
- Å sette kontroller ut av spill
- Presentasjon og klassifisering av regnskapsinformasjon
– Tematilsynsrapporten fra Finanstilsynet viser, slik vi leser den, at innsatsen mot økonomisk kriminalitet og misligheter tas seriøst i bransjen. Rapporten viser samtidig at det er klare forbedringspunkter. Finanstilsynet kommer i rapporten med flere anbefalinger, blant annet om hvordan revisjonsforetakene kan utvikle sine rutiner, sier Revisorforeningens fagsjef.
– Revisjon er en viktig del av samfunnets forsvar mot økonomisk kriminalitet og useriøsitet i næringslivet. Dette er et ansvar vi tar på alvor. Finanstilsynets anbefalinger i tematilsynsrapporten er viktige for det videre arbeidet i bransjen, slår Knudsen fast.
