Revisorforeningen: Skatteetaten svikter de lojale skattebetalerne

De siste årene har antallet kontroller gått betydelig ned, og Revisorforeningen finner nivået bekymringsfullt lavt på flere områder – ikke minst innen bokettersyn, hvor aktiviteten nå er minimal. 

Foreningen mener at utviklingen er alvorlig, og understreker at tilstrekkelig kontroll er avgjørende for å opprettholde tilliten til skattesystemet og sikre korrekt rapportering.

– Vi vet at kontroll virker, og at den forebyggende effekten ved økt oppdagelsesrisiko er stor, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Ikke bare på moms det svikter

– Når det innenfor momsområdet identifiseres avvik og «røde flagg», og det likevel ikke gjennomføres kontroll før utbetalinger skjer, slik Riksrevisjonen påpeker, er det alvorlig. Dette er en systemsvikt som både svekker tilliten til etaten og til håndteringen av fellesskapets midler.

– Samtidig vet vi at momsområdet ikke er det eneste hvor kontroll er kritisk. Unndratt inntekt og gyldighet av kostnader er andre åpenbare eksempler på forsømte områder, sier Kvalevåg videre.

Hun fremhever at det i dag bare er revisor som kontrollerer fullstendigheten av inntekter, og da kun i selskaper som har valgt revisjon. Hun mener derfor at revisors rolle som uavhengig kontrollinstans er avgjørende for å sikre at inntekter blir korrekt rapportert, og at skatteunndragelser avdekkes.

Store kontrollhull

– Når nær 78 %, eller rundt 276.000, aksjeselskaper har valgt bort revisjon, betyr det at flertallet av norske selskaper ikke underlegges denne viktige kontrollen, sier Kvalevåg.

Da svekkes muligheten for å avdekke feil og uregelmessigheter, samtidig som risikoen for skatteunndragelse og feilrapportering også øker betydelig – og disse selskapene opererer da i langt større grad uten den forebyggende effekten revisors tilstedeværelse gir.

– Dermed står samfunnet igjen med et betydelig kontrollhull, hvor risikoen for økonomisk kriminalitet og tap av fellesskapets midler øker tilsvarende, sier hun.

For lavt prioritert

Kvalevåg er åpen om at det er et politisk spørsmål hvor grensene for revisjonsplikt skal settes, og det er her hun finner grunn til å kritisere Skatteetaten, som ikke prioriterer å kompensere fraværet av revisjon med annen kontroll.

– Alternativet kan ikke være tilnærmet null kontroll, slik vi i praksis har i dag. Det er grunn til å stille spørsmål om Skatteetaten prioriterer tiltak for å forhindre skatteunndragelser høyt nok, sier hun. 

– Vi mener det blant Skatteetatens over 7.000 ansatte er for få som er operative og som kan gjøre den jobben som kreves. Innsatsen som gjøres innen forvaltning og utvikling av systemer er viktig, men må ikke gå på bekostning av kontroll på et nivå som er egnet til å avskrekke de som vil unndra skatt og utnytte systemet.

Samfunnets totalforsvar må mobiliseres 

Omfanget av bedragerier mot det offentlige og næringslivet fra organiserte kriminelle er stort og økende, og Revisorforeningen mener det må møtes med besluttsomhet og rask respons. I møte med tilpasningsdyktige kriminelle som raskt endrer modus, blir vi som samfunn konsekvent reaktive.

– Vi må ta tilbake initiativet. Revisorene er viktige i samfunnets totalforsvar mot økonomisk kriminalitet, og vi i Revisorforeningen er beredt til å samarbeide om effektive tiltak, slår Kvalevåg fast.