Slik vil Accru-sjefen bruke milliardene

Som Økonomi24 skrev i september, hentet Accru nylig inn et obligasjonlån på 550 millioner kroner, samtidig som de sikret seg en lånefasilitet på 125 millioner euro. Det betyr at det Axcel-eide konsernet til sammen har mer enn 7,3 milliarder kroner å rutte med.

– Ja, det er mye penger.

Det sier Andreas Thorling, konsernsjef i Accru Partners, om obligasjonslånet som konsernet plasserte i september. Denne uken gjestet han Norge for å møte eksisterende og potensielle Accru-selskaper og partnere her, og Økonomi24 møtte ham i Ekspedisjonshallen på Hotell Sommerro i Oslo.

– Noe av pengene skal naturligvis gå til å betale ned eksisterende bankgjeld. Men selv etter det har vi godt med krutt igjen til å kunne fortsette vekstplanene våre. Det er naturligvis hovedformålet med finansieringen: å kunne fortsette å vokse gjennom oppkjøp, sier Thorling.

Åtte byråer i UK, to i Frankrike

Accru startet i Sverige og gikk raskt videre til Norge og Danmark. Siden har konsernet vokst parallelt i alle landene det er etablert i. De innstiller på ingen måte oppkjøpsaktiviteten i Norge, men fremover kommer det også til å skje mye i Accrus nyeste vekstland, UK og Frankrike.

– Accru kom inn på det britiske markedet med det første selskapet mot slutten av 2025, og så ble veksten noe større i første halvår 2026. I dag har vi åtte byråer i UK, sier han.

Økonomi24 skrev i juni om kjøpet av fem foretak som markerte inngangen, de tre påfølgende kjøpene har Accru foreløpig ikke offentliggjort.

– Strukturen er litt annerledes i UK enn i Norden. Revisjonsgrensen er høyere i UK, så byråene driver mindre med revisjon og mer med skatteplanlegging, sier Thorling.

– De britiske foretakene jobber også mer med privatpersoner enn i de andre landene hvor vi er representert, fordi eierne av selskapene som konsernet betjener, trenger hjelp med egen skatteplanlegging. Samtidig er byråene der gjennomgående litt større enn snittet i Norden, men utover det er kundene nokså lik hverandre, sier han videre.

I Frankrike kom Country Manager Laurent Salanié inn rundt årsskiftet, og senere har to M&A-direktører kommet til. Første oppkjøp var SEFAC-SMA, og Thorling sier at Accru nå har to selskaper i landet, med «en fin pipeline».

Veien inn i Tyskland

Thorling forteller at det er Tyskland som er neste post i ekspansjonsplanen til Accru, men han oppgir ingen tidsplan for når startskuddet skal gå og avtaler signeres.

– Tyskland har vært et relativt lukket marked i mange år. Reglene for hvem som kan eie revisjons- og skattevirksomhet er annerledes, og kravene til at virksomheten skal være partnerdrevet er langt strengere enn i Norden. Men vi har funnet en vei som gir oss tilgang til å ekspandere i en tilstrekkelig stor del av markedet, sier han.

Konsernet kommer til å bruke samme tilnærming som de brukte ved sin inntreden både i England og Norden, sier Thorling. Det innebærer å ligge i front innen AI-digitalisering og «commercial excellence», og generelt sett legge til grunn den «nordiske tilnærmingen» til drift av revisjons- og regnskapsforetak.

– Vi kommer ikke til å endre modellen vår eller gjøre så mange lokale tilpasninger for å vinne innpass i det tyske markedet. Det er ikke slik vi jobber. Vi har vår modell, og den virker veldig bra, sier han.

Nettvett på Accru-vis

Det er ikke uvanlig for revisjonsforetak å inngå i internasjonale nettverk. Økonomi24 har tidligere skrevet om hvordan slike nettverk reagerer når byråer bytter eier, ikke minst i saken om Baker Tilly Sverige, der flere byråer som Accru har kjøpt, har endt opp med å forlate nettverket.

Thorling sier at Accru ser det som positivt at byråer er med i slike nettverk. Har to byråer i konsernet hvert sitt nettverk, får Accru to kanaler inn. Behøver en kunde hjelp i Frankrike, kan byrået gå via konsernets franske byråer eller via et nettverk, avhengig av hva som passer best.

– Vi har aldri har bedt noe foretak om å tre ut av et slikt nettverk, det står de fritt til å fortsette med om de vil. Men det er gjerne interne regler i de internasjonale nettverkene som pålegger våre byråer til å si opp samarbeidet, sier han.

Uavhengighet er en (sjelden) utfordring

For norske byråer som vurderer å la seg kjøpe, er uavhengighetsreglene et sentralt spørsmål. Siden Accru ikke har PIE-kunder, rammes de ikke av de strengeste reglene, men det er jo likevel noen regionale forskjeller selskapene må ta hensyn til.

I Norge kan for eksempel selskaper ikke gå regnskap og revisjon fra samme revisjonsforetak, mens det er fullt lovlig å gjøre for mindre selskaper i andre land.

Konsernet må også ta noen grensekryssende hensyn. Hvis et svensk konsern revideres av en svensk Accru-eid revisor, kan ikke et Accru-foretak på vår side av grensen føre regnskapene for deres norske datterselskap.

– Accru har en internasjonal kundedatabase der vi kan se hvilke konflikter vi har på tvers av landene. Det hender i sjeldne tilfeller at vi må takke nei til oppdrag på grunn av uavhengighetsreglene. Men foretakene har uansett så mange fordeler av å være Accru-eid, at de færreste av dem ser det som noe problem, smiler Thorling.