VSME: Snarveien i EUs rapporteringsjungel

I februar trykket EU på «stopp-knappen» for å lette trykket på mindre foretak. Samtidig har de signalisert at frivillige VSME-standarder blir den nye målestokken for bærekraftsrapportering fra små og mellomstore bedrifter. Hva betyr det – og hvordan bør norske SMB-er rigge seg?

Før påske holdt Henrik Mollatt, Silje Bareksten og Martin Løkse Sand i KPMG et webinar om VSME og EUs endrede rapporteringslandskap. De tror VSME kan bli det praktiske kompromisset mellom dagens tunge ESRS‑regler og markedets stadig skarpere informasjonskrav. 

Hva er VSME?

– Til syvende og sist handler VSME om forenkling: Betydelig færre datapunkter enn ESRS, et enklere format og fortsatt klare retningslinjer, sier Bareksten.

VSME står for Voluntary Sustainability Reporting Standard for Non-Listed SMEs. Arkitekturen er todelt:

• Basic-modulen, med 11 opplysningskrav (B1-B11) og 51 datapunkter

• Comprehensive-modulen, med ytterligere 9 opplysningskrav og 35 datapunkter på toppen av Basic, som er målrettet mot mellomstore eller mer ambisiøse SMBer. 

Begge modulene er fullt frivillige, men EUs omnibusforslag gjør VSME til en anbefalt «proportionate standard» for alle som faller utenfor CSRD. Poenget er å gi banker, investorer og store kunder et felles minstekrav – uten å drukne SMB-ene i de 1 100+ datapunktene som ESRS krever av børsnoterte selskaper. 

ESRS vs. VSME – de store forskjellene

Martin Løkse Sand, som har bistått norske selskaper gjennom både ESRS og VSME, oppsummerte gapet slik:

– At vi klarer å oppsummere VSME-settet på noen få slides, sier mye om hvor mye enklere VSME er sammenlignet med ESRS, samtidig som essensen bevares. 

Mens ESRS-regimet favner mer enn 1.100 potensielle datapunkter, krever VSME-standarden bare rundt hundre selv når både Basic- og Comprehensive-modulen tas i bruk, noe som betyr en omfangs­reduksjon på nær 90 prosent. Andre viktige forskjeller er:

• I ESRS er dobbel vesentlighetsvurdering et ufravikelig krav, mens VSME nøyer seg med et «if applicable»-prinsipp: En analyse anbefales for å forstå hvilke datapunkter som faktisk er relevante, men den er ikke formelt pålagt. 

• Revisjonsnivået skiller seg også betydelig; ESRS forutsetter minst limited assurance, med mulighet for reasonable assurance, mens VSME ikke krever attestasjon i det hele tatt – selv om en frivillig limited assurance-uttalelse ofte løfter troverdigheten. 

• Når det gjelder utslipp i Scope 3, er disse obligatoriske under ESRS dersom de vurderes som vesentlige, men de er helt frivillige i VSME, noe som er praktisk for små og mellom­store bedrifter som ofte mangler detaljerte leverandørdata. 

• VSME kutter de mest omfattende sosiale temaene (ESRS S2–S4) fra rapporterings­listen; likevel beholder den ett datapunkt om menneskerettighetsbrudd i verdikjeden for å sikre et minimum av sosial transparens. 

VSME dekker det meste, men ikke alt

– VSME er satt i sammenheng med både omnibus­forslaget og CSRD. Tanken er at VSME skal dekke ESG-databehovet til kapitalmarkedsaktører, kreditinstitusjoner, ESG-ratinger – og selvsagt kunder. Da melder spørsmålet seg: Når vi ser på de konkrete kravene fra banker og investorer til ulike selskaper, hvor godt passer VSME inn? spør Bareksten retorisk. 

Hun sier at mange «CSRD»-områder dekkes av VSME: Det inkluderer omstillingsplaner, klimarisikoanalyser, detaljert oversikt over ansatte, biologisk mangfold, utslipp i Scope 1 og 2, samt bøter og saker knyttet til korrupsjon. 

Men ikke alt dekkes. Her er noen eksempler:

• Scope 3-utslipp er frivillig i VSME.

• Banker etterspør ofte klimarisiko- og robusthetsanalyser i større detalj enn VSME krever.

• Innen sosialt og styring etterspørres mer enn bare antikorrupsjon – for eksempel detaljerte mangfoldsmål eller datasikkerhet.

• I tillegg kan det komme sektorspesifikke krav. Banker og finans­institusjoner kan ha kriterier som faktisk utelukker et selskap fra finansiering – enten investeringer eller lån – hvis de ikke innfris.

– Det samme bildet får vi når det gjelder B2B-krav. ESG-data som etterspørres av andre virksomheter i verdikjeden kan være enda mer sektor- og selskaps­spesifikke enn kravene fra finansierings- og kredittinstitusjoner. I praksis betyr dette at forretningsmodell, strategi og bransje avgjør hvilke sertifiserings­oppsett eller rating­systemer du møter og må forholde deg til – og dermed hvilke ESG-kriterier som bestemmer hvilken rating du kan oppnå, sier Bareksten.

Slik bygger du en «best-fit» VSME-strategi

– Faller du utenfor CSRD-kravene, enten fordi du nå er for liten, eller fordi du aldri har vært omfattet? Da anbefaler vi å definere en best-fit-strategi med VSME som fundament. Samtidig må du kartlegge andre krav: Kunders forventninger, kapitalmarkedets signaler og lovpålagte rapporterings­plikter som åpenhetsloven, sier Mollatt.

Han sier at en best-fit strategi for VSME kan ta utgangspunkt i følgende punkter:

1. Etabler baseline: Start med alle relevante datapunkter fra VSME Basic (og Comprehensive hvis aktuelt).

2. Legg på finansielle krav: Identifiser bankenes ESG-krav og såkalte out-listing-kriterier (f.eks. kull, menneskerettighetsbrudd).

3. Kartlegg kundekrav: Hent frem kontrakt- og anbudsbetingelser; noter spesielt sektorspesifikke punkter som kjemikaliebruk eller datasikkerhet.

4. Gap-analyse: Sammenlign «skal levere» med «har i dag». Prioriter gap som krever system mot dem som krever skjønn.

5. Design best-fit rapport: Kombiner VSME-moduler med ekstra disclosures der banken/kunden krever mer (f.eks. Scope 3). Når du har full oversikt, kan du skreddersy rapporteringsstrategien til dine faktiske databehov.

6. Bygg styring: Fordel KPI-eierskap (For eksempel HR for sosiale, ytre miljø eller økonomi for klimadata, ledelsen og styret for ESG-mål). Integrer rapporteringen inn i eksisterende kontrollrutiner.