BDO har analysert 50 norske bærekraftsrapporter

Det er konklusjonen fra BDO etter å ha gått grundig gjennom årets første bølge av rapportering. Mari Ziesler Andenæs og Knut Askvig i BDO har analysert samtlige lovpålagte bærekraftsrapporter publisert for regnskapsåret 2024.

– Vi har i stor grad fått bekreftet antakelsene vi hadde på forhånd. Det er et stort sprik i rapportenes omfang og antall tema, men det var forventet i et nytt regelverk som dette, sier Andenæs.

96 prosent brukte innfasing

Nesten alle selskapene, 96 prosent eller 48 av 50, har valgt å bruke innfasingsreglene som tillater forenklet rapportering de første årene.

– Det er som forventet. Det handler om å bruke tid og ressurser på det som faktisk er lovpålagt. Innfasingsreglene eksisterer nettopp for å hjelpe selskapene å prioritere riktig i en krevende første rapporteringsrunde, sier Andenæs.

Andenæs legger til at selskapene som har brukt innfasing i år, må være forberedt på å fase inn flere krav neste år – samtidig som de skal håndtere eventuelle endringer fra EU-kommisjonens Omnibus-regulering.

Rapportenes omfang varierer fra 28 til 147 sider. I snitt er bærekraftsrapportene på rundt 90 sider, noe som utgjør omtrent 40 prosent av hele årsrapporten. For mange selskaper har bærekraftsrapporten ført til en dobling av årsrapportens lengde.

– Det er en klar sammenheng mellom lengde på rapporten, antall vesentlige temaer og hvor mange IRO-er som er identifisert, sier Askvig.

Seks temastandarder i snitt – noen dekker alle ti

Foretakene rapporterer i gjennomsnitt på seks av de ti europeiske temastandardene. Noen selskaper rapporterer på samtlige.

– Når vi ser at noen rapporterer på alle ti, handler det som regel om hvilken bransje de er i. Industrisektoren har ofte en bred verdikjede som berører mange temaer, og derfor blir flere standarder vesentlige, sier Askvig.

På spørsmål om dette kan tyde på svake vesentlighetsanalyser, understreker han:

– Det gjelder å være kritisk, men det er naturlig at enkelte bransjer har bred påvirkning.

Gjennomsnittet på 31 identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) per selskap kan virke høyt, men det er i tråd med forventningene.

– Hvis man har seks vesentlige temastandarder, er det naturlig at det er ganske mange IRO-er. Spesielt innen S-standardene ser vi et bredt spenn, sier Andenæs.

Svært få revisorsforbehold

Av de 50 rapportene har kun fire fått en attestasjon med forbehold fra revisor.

– Disse foretakene er store, børsnoterte selskaper med lang erfaring fra både bærekraftsrapportering og attestasjon. Mange har også gått tidlig i dialog med revisor for å sikre prosessen, sier Andenæs.

Hun peker på at dette mønsteret også speiles i naboland som Danmark, og at det derfor ikke er spesielt for Norge at revisorsforbeholdene er så få.

Den doble vesentlighetsanalysen trekkes frem som helt avgjørende for kvaliteten på bærekraftsrapporteringen.

– En god analyse er basert på reell interessentdialog og prioritering, ikke bare en skrivebordsøvelse. De neste årene vil kvaliteten på den doble vesentlighetsanalysen bli en nøkkel til å skape bedre, mer målrettede rapporter, sier Askvig.

Råd for neste års rapportering

Andenæs og Askvig har fire klare anbefalinger for arbeidet frem mot 2025-rapporteringen:

• Revider den doble vesentlighetsanalysen i tett dialog med brukerne av rapporten.

• Styrk datakvaliteten, spesielt på klimaregnskap og Scope 3-utslipp.

• Planlegg for å fase inn temaer som har vært unntatt i innfasingsperioden.

• Følg utviklingen i Omnibus-regelverket og vurder hvilke forenklinger som kan være relevante.

– Neste års rapportering kommer til å kreve mer presisjon, bedre datagrunnlag og tydeligere prioriteringer. Nå må selskapene virkelig bruke erfaringene fra årets rapporter, sier Andenæs.