Forsvarsindustrien tar av som vekstmotor for økonomien

– Vi ser et paradigmeskifte der forsvar ikke lenger bare er en utgiftspost for sikkerhet, men også en kilde til økonomisk vekst og verdiskaping, sier Anders Brun, partner og leder i Strategy& hos PwC i Norge. 

Den optimistiske tonen preger årets ferske forsvarsrapport fra Strategy&, der forsvarsindustrien tegnes som en arena full av muligheter. Nøkkelen er å navigere den raskt voksende sektoren med kløkt og god økonomistyring.

Rekordhøye budsjetter etter global uro driver veksten

Geopolitiske konflikter har utløst et kraftig løft i forsvarsbevilgningene både nasjonalt og internasjonalt. NATO-landene i Europa (pluss Canada) forventes å ha brukt over 500 milliarder kroner på forsvar i 2024, mer enn dobbelt så mye som i 2019. Norge følger samme trend: Norske forsvarsutgifter har økt med over 45 prosent siden 2019, og anslås til å nå 100 milliarder kroner i år. 

– Regjeringens planer indikerer at årlige forsvarsbudsjetter kan passere 150 milliarder kroner innen 2030 for å møte forsvarets behov. Dette løftet markerer nivåer vi ikke har sett siden den kalde krigen. Vi nærmer oss forsvarsbudsjetter på høydenivåene fra Cuba-krisen på 60-tallet, noe som understreker alvoret i dagens trusselbilde, sier Brun.

Offentlige forsvarsbevilgninger er med andre ord blitt en katalysator for industriell vekst. Når staten bestiller nytt materiell og utstyr i stort monn, gir det flere kontraktsmuligheter til norsk industri og deres underleverandører. 

– For Norge betyr dette at forsvarssektoren ikke lenger er noen nisje, men en integrert del av økonomien. Rundt 150–250 norske bedrifter har nå betydelig virksomhet knyttet til forsvar, og samlet omsatte de for over 72 milliarder kroner i 2023. De har hatt en årlig vekstrate på rundt 22 prosent de siste to årene, sier Brun. 

NATO har på toppmøtet i juli forpliktet seg til et langsiktig mål om at totalforsvarsutgifter skal kunne utgjøre 5 prosent av BNP innen 2035, noe Norge har stilt seg bak.

Store muligheter for verdiskaping i norske selskaper

Den norske forsvarsindustrien består av noen tunge aktører og en rekke mindre spesialistselskaper – alle med muligheter til å vokse i det nye markedet. De tre største forsvarsbedriftene er Kongsberg Gruppen, Nammo og Chemring Nobel, som dominerer store deler av verdikjeden. Disse er nå i en ekspansiv fase, sier Brun:

• Kongsberg, med sine høyteknologiske våpensystemer og marine løsninger, har opplevd rekordhøy ordreinngang det siste året. Selskapet investerer nå for å øke produksjonskapasiteten både i Norge og utlandet for å møte etterspørselen. 

• Nammo, Norges ledende ammunisjons- og rakettmotorprodusent, har inngått langsiktige avtaler med regjeringen som muliggjør dobling av produksjonen av artilleriammunisjon i Norden. 

• Chemring Nobel (den norske eksplosivprodusenten eid av britiske Chemring Group) utvider kapasiteten for å levere drivstoff og sprengstoff til moderne våpensystemer. 

Samlet har disse forsvarsbedriftene og deres underleverandører en omsetning som nå overgår 72 mrd. kroner i året, med solide marginer. Analytikere anslår at norske forsvarsselskaper typisk har EBITDA-marginer på 10-15 prosent, på linje med andre ledende industrier, men med den fordelen at kontraktene ofte er langsiktige og statsgaranterte.

– Også blant de mindre aktørene finnes det et betydelig verdiskapingspotensial. Norge har et mylder av teknologiselskaper innen nisjer som sensorer, kommunikasjon, simulering, komposittmaterialer og cyberteknologi. Flere av disse opererer i grenselandet mellom forsvar og sivile markeder og kan derfor vokse ved å selge sine løsninger globalt. Et eksempel er elektronikkprodusenten Kitron, som leverer komponenter til forsvarssystemer og har sett økt etterspørsel internasjonalt, sier Brun. 

Han sier at norske selskaper har kompetansen og nå også momentum i markedet. Klarer de å skalere opp og orientere seg internasjonalt, ligger det enorme muligheter for verdiskaping fremover, mener Brun. Han understreker at både industriaktører og investorer bør ha en bevisst investeringsstrategi: De som posisjonerer seg riktig nå kan høste betydelig avkastning når forsvarssatsingen materialiserer seg i nye kontrakter og eksportmuligheter.

– Dette ser vi senest ved den norske stats investeringer i britiske fregatter på over 100 milliarder kroner. Disse avtalene skal møtes med gjenkjøpsavtaler, som dermed representerer et enormt marked for norske teknologi- og tjenesteselskaper – både i Norge og gjennom eksport eller etablering i Storbritannia, sier Brun. 

Strukturelle endringer i europeisk forsvarsindustri

Den europeiske forsvarsindustrien er midt i en strukturell transformasjon. I flere tiår etter den kalde krigen nøt Europa en «fredsdividende» med lavere forsvarsutgifter, noe som også førte til fragmenterte nasjonale forsvarsindustrier og sterk avhengighet av import – særlig fra USA. 

– Disse svakhetene har blitt blottlagt av krigen i Ukraina. Ammunisjonsmangel, små beholdninger og begrenset produksjonskapasitet har vist at man ikke lenger kan lene seg på gamle antakelser. EU og NATO har derfor iverksatt tiltak for å få fortgang i europeisk produksjon, sier Brun. 

– Europeisk forsvarsindustri har vært fragmentert langs landegrenser og designet etter politiske prioriteringer fremfor stordrift. Nå tvinger realitetene frem mer samarbeid og konsolidering, sier han. 

En rekke større aktører i Europa vurderer strategiske oppkjøp og partnerskap for å sikre kontroll over kritiske leverandørkjeder og teknologi. Private equity-fond er også aktive i denne konsolideringen, særlig ved å kjøpe opp Tier-2 og Tier-3 leverandører (underleverandører og komponentprodusenter). 

– Målet er å skalere produksjonen og gjøre forsyningskjeden mer robust. En strukturendring i kapitaltilgang er merkbar: Kapital fra både offentlige og private kilder kanaliseres nå inn for å skape en mer selvforsynt og koordinert europeisk forsvarssektor, sier Brun.

Private equity og venturekapital satser stort på forsvar

Den kraftige økningen i forsvarsbevilgninger og teknologisk innovasjon har gjort sektoren svært attraktiv for private investorer. Private equity-fond globalt har oppdaget forsvarsindustrien som et vekstmarked: Investeringene fra PE-fond økte med hele 80 prosent fra 2023 til 2024, og nådde om lag 45 milliarder kroner på verdensbasis. 

– Allerede i 1. kvartal 2025 ble dette nivået matchet på ny, et tydelig tegn på at interessen skyter fart. Også blant venturekapitalister ser vi lignende tendenser. Det er en markant tilstrømning av privat kapital til forsvarssektoren nå. Sektoren tilbyr en unik kombinasjon av stabil, langsiktig etterspørsel fra det offentlige og teknologidrevet vekst, sier Brun. 

Han påpeker at forsvarsmarkedet historisk har vært lukket for private aktører, men at en ny åpenhet for privat sektor og oppstartsbedrifter «disruptor» det tradisjonelle bildet.

Oppkjøpsaktiviteten er økende, særlig mot selskap som leverer «dual-use»-teknologi – løsninger som kan brukes både militært og sivilt – innenfor blant annet kunstig intelligens, cyber-sikkerhet og autonome systemer. Flere norske oppstartsselskaper med forsvarsrelatert teknologi har i det siste sikret seg frisk venturekapital, støttet av offentlige insentiver som skal fremme forsvarsinnovasjon. 

– Private investorer ser at forsvarsindustrien er blitt et langtidsspill med solid oppside. Vi ser nå konsolideringer der fond kjøper opp nisjeselskaper for å bygge større enheter. Slik profesjonalisering og kapitaltilførsel skal mye til for å stoppe, gitt sikkerhetssituasjonen, sier han.