Mener lønnsoppgjøret ble altfor høyt – på tide for CFO-er å bytte spaden med en traktor
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge sier årets gode lønnsoppgjør truer den norske konkurransekraften. Han mener CFO-er nå må pushe på i sine organisasjoner for å bruke AI til å hente ut massive produktivitetsgevinster for å forsvare de økte personalkostnadene.
– Lønnsoppgjøret ble altfor høyt. Hvis vi tenker at inflasjonen i år blir litt over 3 prosent og vi skal sikre norske arbeidsplasser i et mer langsiktig perspektiv, sitter vi igjen med et altfor høyt lønnsnivå, sier Kyrre M. Knudsen under et innlegg på Agenda CFO tirsdag denne uken.
Knudsen er Sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, og hans advarsel er at dersom kronekursen nå styrker seg samtidig som eksportmarkedene blir «surere», vil norske bedrifter stå i en svært krevende spagat mellom høye kostnader og sviktende inntekter. Han mener at realistiske anslag for lønnskostnadene i år bør ligge mellom 4,4 og 4,7 prosent.
På tide å gå fra spade til traktor
Dette gjør at Knudsen har en marsjordre til landets økonomidirektører: Hopp ned fra gjerdet når det gjelder kunstig intelligens. Han trekker frem den nyeste versjonen av språkmodellen Claude som et eksempel på et teknologisk kvantesprang som det nå bør være umulig å ignorere.
Annonse
– Den siste versjonen som kom nylig, representerte et fremskritt på linje med da bonden gikk fra spade til traktor. Det er en vanvittig forskjell, og dette må ikke minst CFO ta inn over seg. Det å ikke ta en beslutning om AI, er også en beslutning, og de som ikke følger med her, kommer i hvert fall ikke til å vinne. advarer han.
Selv om norsk økonomi generelt fungerer bra med lav arbeidsledighet og en vekst på rundt 2 prosent, minner Knudsen om at risikoen er svært ulikt fordelt. Han peker spesielt på bygg- og anleggsbransjen som «desidert svakest» akkurat nå. For å stå imot de økonomiske sjokkene som følger av geopolitisk usikkerhet og volatile energipriser, oppfordrer han styrer og ledelse til å ta aktive valg rundt risikosikring.
– De bedriftene som ikke har rentesikring, valutasikring eller et gjennomtenkt forhold til strømpriser, bør egentlig ha en styrebeslutning på at de bevisst velger å ikke ha det. Bedriftene blir mer robuste hvis de har tenkt gjennom prisendringer i markeder som er viktige for dem, slår Knudsen fast.
