Næringslivet vil ha frihet, Skatteetaten slår alarm

Finansdepartementet sendte i oktober på høring et forslag om å endre reglene for hvordan aksjonærer kan ta kapital de har betalt inn i et selskap ut igjen, uten å betale skatt. Målet var å forenkle reglene og å tette skattehull. Departementet skisserte to hovedveier i sitt høringsnotat:

• Alternativ 1 (Minimumsløsningen): Dagens kompliserte system videreføres, men med et tak: Man kan ikke ta ut mer skattefritt enn man selv betalte for aksjen.

• Alternativ 2 (Forenklingsløsningen): Hele dagens system skrotes. I stedet innføres en enkel regel: Alle utdelinger er skattefrie inntil du har fått tilbake din egen kjøpesum (inngangsverdi).

Innkomne høringsinnspill pr. fredag formiddag viser at de som betaler skatten og de som krever den inn, har svært ulike syn på problemstillingen.

Næringslivet ser alternativ 2 som eneste vei

Næringslivet og rådgiverbransjen har stor sett stilt seg bak Alternativ 2. Gruppen inkluderer NHO, Virke, Finans Norge, SMB Norge, Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Revisorforeningen, Regnskap Norge, Hafslund og tunge advokatfirmaer som Wikborg Rein, Deloitte, KPMG og BDO. Også Advokatforeningen støtter dette.

Hovedargumentet som går igjen, er at dagens system, hvor man må spore historikken på hver enkelt aksje titalls år tilbake i tid, er et administrativt mareritt.

«Vi oppfatter endringsforslagene som skjerpelser av regler som egentlig tjener staten godt», skriver Wikborg Rein. De lander likevel på at hvis reglene må endres, så er det Alternativ 2 som best løser de praktiske problemene. 

Regnskap Norge påpeker at Alternativ 2 er det eneste som faktisk gir forenkling, mens Hafslund mener det ivaretar forutsigbarheten for selskaper med lang historikk.

Advarer mot næringslivets favoritt

På motsatt side står Skattedirektoratet (Skatteetaten), LO og Skatteforsk (et forskningssenter NMBU). De vil fjerne hele ordningen, blant annet fordi de helst ser at alle utdelinger fra selskap til personlige aksjonærer bør beskattes som utbytte, slik man gjør i Sverige og Danmark.

Skattedirektoratet mener at dette vil gi et mer nøytralt og robust regelverk, og være den største forenklingen av alle. LO støtter dette og peker på at dagens regler bidrar til at «de som har mest også benytter seg av kreative grep for å unngå å betale skatt».

Skattedirektoratet frykter dessuten at Alternativ 2 vil gjøre Norge til et «gjennomstrømmingsland» for utenlandsk kapital, siden utenlandske aksjonærer ikke betaler skatt på gevinst i Norge. Hvis de kan ta ut hele investeringen sin som «tilbakebetaling» i stedet for utbytte, slipper de kildeskatt.

«Alternativet legger i stor grad til rette for at verdier opptjent i Norge kan deles ut uten skattlegging», skriver Skattedirektoratet, som derfor ikke støtter dette forslaget. Subsidiært støtter de – som bortimot eneste høringsinstans – Alternativ 1, som de kaller det en «minimumsløsning» som i det minste tetter noen hull.

Strid om «straffetiltak» og utlendinger

I sitt høringsnotat  luftet Finansdepartementet også muligheten for å innføre såkalt «negativ skjerming» (en ekstra skatt hvis du har tatt ut mer enn du skjøt inn) og tvungen skattlegging ved arv av aksjer med negativ verdi. Her er konflikten total:

• LO krever at dette innføres for å sikre symmetri i systemet og hindre at rike arvinger slipper unna skatt.

• Virke og NHO advarer sterkt og kaller det en snikinnføring av arveavgift som vil ramme familiebedrifter hardt.

• Advokatforeningen og BDO advarer mot utilsiktede konsekvenser ved generasjonsskifter.

Flere aktører, inkludert Finans Norge og Wikborg Rein, er bekymret for hvordan utenlandske investorer skal håndteres i praksis. Hvis reglene blir for strenge, eller hvis utlendinger må søke om refusjon av kildeskatt i ettertid, frykter de en byråkratisk propp. NHO har påpekt at saksbehandlingstiden for slike refusjoner hos Skatteetaten i dag kan være opptil to år.

Regnskap Norge løfter en annen praktisk bekymring ved Alternativ 2: Hvis aksjonæren selv skal velge i skattemeldingen om en utdeling er skattefri eller ikke, mister selskapet kontrollen på rapporteringen. De mener rapporteringen fortsatt må skje fra selskapet for å unngå kaos.

Ingen enkle utveier

I sum etterlater høringsrunden Finansminister Jens Stoltenberg med en vanskelig kabal:

1. Næringslivet krever Alternativ 2 for forenklingens skyld.

2. Skatteetaten advarer om at Alternativ 2 åpner for skatteflukt, og foretrekker Alternativ 1 (som næringslivet hater) eller full avvikling.

3. KPMG advarer om at innstrammingene kan være i strid med Grunnloven § 97, fordi aksjonærer mister en opparbeidet skatteposisjon og en rettighet de har hatt i 100 år.

Mye tyder på at uansett hva departement og regjering måtte lande på, kommer det til å bli bråk. Wikborg Rein og SMB Norge ber om at nye regler tidligst innføres i 2028, for å gi bedriftene tid til å områ seg.