206 kommuner med underskudd i fjor
58 prosent av kommunene i Norge gikk med underskudd i fjor. 180 av dem er nå i kategori rød, som indikerer «begrenset økonomisk handlingsrom», ifølge en regnskapsanalyse fra KS.
Publisert
Sist oppdatert
Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for samtlige norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom.
Tallenes tale er klar: I løpet av de to siste årene har antall kommuner i rød kategori doblet seg til 180 kommuner i 2024. Rød kategori er den svakeste, og indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.
Svakeste på 40 år
Hele 206 kommuner – 58 prosent av Kommune-Norge – gikk med underskudd.
Annonse
– Vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, og det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.
– De ekstra milliardene som regjeringen har lagt på bordet, har vært helt nødvendig bare for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. (artikkelen fortsetter under figuren)
KS’ ferske regnskapsanalyse viser at 37 kommuner ikke hadde nok reserver og må dekke inn underskuddet i fremtidige budsjetter. Totalt endte kommunene med et netto driftsresultat på minus 0,6 prosent.
– Når over halvparten av kommunene hadde lite økonomisk handlingsrom i 2024, understreker det alvoret, sier Helgesen.
Gjeldsvekst og investeringer
Fra 2015 til 2024 har investeringene økt fra 60 til nesten 100 milliarder kroner. Mye av dette er lånefinansiert. I 2024 økte netto lånegjeld med 35 milliarder kroner.
Annonse
– Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.
25 prosent av kommunene hadde i 2024 høyere gjeld enn inntekter. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2015.
Kommunenes viktigste økonomiske buffer – disposisjonsfondet – krympet med 10 milliarder kroner i 2024. 100 kommuner har nå så små reserver at det gir liten økonomisk handlefrihet.
– Konsekvensene av en mer utfordrende kommuneøkonomi blir dermed særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital, påpeker Bye.
KS har tabeller over alle landets kommuner og en fersk artikkel som går mer i detalj om analysen.
