75.000 med firmabil kan ha betalt 2 milliarder for mye i skatt
En firmabilbruker fikk 26.000 tilbake på skatten etter klage. En feil medfører at over 75.000 personer med firmabil – især de med elbil – har blitt overbeskattet i årevis. Totalt kan de ha krav på å få tilbake opp mot 2 milliarder kroner, melder Norges Bilbransjeforbund.
Også aktuelt i denne saken:
– Det er merkelig at vi har havnet i denne situasjonen. NBF har ved flere anledninger informert og redegjort for Finansdepartementet at reglene har vært feil og medført at titusenvis av skattebetalere har betalt betydelige beløp for mye. Også i Finanskomiteen har vi lagt dette frem, sier Stig Morten Nilsen, adm.direktør i Norges Bilbransjeforbund (NBF).
Forbundets beregninger viser at skatterabatten for elektriske firmabiler bør være på minst 40 prosent av listeprisen. NBF mener det er behov for en full gjennomgang av hele skatteordningen.
Klage førte frem
Firmabil skal beskattes etter prinsippet om naturalytelser i arbeidsforhold, altså reell markedsverdi. Dette fastslår Skattelovens §5-3: «Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.»
– Prinsippet er at du skal beskattes av den reelle økonomiske fordelen. Sjablongregelverket som praktiseres i dag medfører at beregnet fordel kan være dobbelt så stor som reell fordel, sier Nilsen.
Det var en klage på skatten for 2023 fra Emil Lysø som Skatteetaten gav medhold i. Totalt ble fordelen redusert med over 60 000 kroner. Det vil si at han fikk tilbake 26 000 kroner.
Skjevhet i firmabilbeskatningen
Siviløkonom og direktør Jan Traaseth i Motor Forum AS har vært økonomisk rådgiver for Emil Lysø.
– Vi er veldig fornøyde med at Skatteetaten har anerkjent skjevheten i firmabilbeskatningen, og godkjente Emil Lysøs endring av fordel fri bil i skattemeldingen for 2023. Vi forventer nå at Skatteetaten, i tråd med regelen om likebehandling, gir andre firmabilbrukere en tilsvarende reduksjon i fordel fri bil for 2023, sier direktør Jan Traaseth i Motor Forum AS.
Etter at skatterabatten på for elektriske firmabiler først ble redusert fra 50 prosent i 2017 til 40 prosent i 2018, så videre ned til 20 prosent i 2022, før rabatten så ble fjernet helt fra 1. januar 2023, har firmabilbrukere i praksis blitt dobbeltbeskattet.
[P]ersoner som har firmabil er grovt overbeskattet over mange år, særlig gjelder dette de som har hatt elbil.
Stig Morten Nilsen,
Norges Bilbransjeforbund
Dette strider mot det grunnleggende prinsippet om at fordelen skal reflektere den faktiske verdien for skattyter. For firmabiler bør fordelen fastsettes basert på kostnaden den enkelte ville ha hatt ved å drifte bilen selv, men redusert for den ulempen det er at bilen disponeres i yrket. Normalt vil dette tilsvare arbeidsgivers faktiske kostnader redusert med verdien av nevnte ulempe.
– Teknisk bryter reglene med Skatteloven §5-1, j.f. § 5-3 som slår fast at personer ikke skal beskattes mer enn den reelle fordelen. Kostnadsberegninger av bilhold legges til grunn for faktisk verdi, og bilen til Emil er en helt vanlig, rimelig elbil. Det vil si at alle personer som har firmabil er grovt overbeskattet over mange år, særlig gjelder dette de som har hatt elbil, sier Nilsen.
To milliarder for mye i skatt
NBFs beregninger viser at staten siste tre år kan ha avkrevd opp mot to milliarder kroner for mye i skatt for bruk av firmabil. Ved klage på skatteberegning til Skatteetaten vil man har krav på å få disse pengene tilbake, mener forbundet.
NBF har allerede bedt Stortinget be regjeringen om å gjeninnføre verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen, og samtidig igangsette en full gjennomgang av hele firmabilskatteordningen.
– Reglene må endres. Det naturlige er en generell justering av sjablonregelen for firmabiler, og spesielt for elektriske firmabiler. Dette vil kunne sikre riktig skattemessig håndtering i fremtiden, mener både Nilsen og Traaseth.
Emil Lysø har firmabil gjennom jobben i Coca-Cola, og synes denne saken er spesiell.
– Jeg er glad for resultatet, at skatten blir omgjort. Men det er jo merkelig at det måtte en klage til. Det var rimelig komplisert, og krevde innsikt i både jus og biløkonomi. Dette må gjøres om, sier Lysø.