– Årets rapportering blir mer krevende enn mange tror

På mange måter fremstår 2026 som et relativt rolig år, sett i et  internasjonalt regelverksperspektiv: Flere større endringer som IFRS 18, IFRS 19 og oppdateringer i IAS 21, trer tross først ikke i effekt før til neste år 2027.

Men KPMGs globale IFRS- og rapporterings-sjef Brian O’Donnovan mener at rapporteringsarbeidet likevel vil bli mer krevende i år enn mange forventer, fordi geopolitisk uro og nye handelstiltak kan gi ulike konsekvenser avhengig av forretningsmodell, kontrakter, leverandørkjeder og markedsposisjon.

På KPMGs IFRS- og ESG-konferanse i juni forklart O’Donnovan at hva selskaper rapportere på må skjerpes når det er så mange usikkerhetsmomenter som kan påvirke forretningsdriften.

– Nøkkelen til å være tydelig er å være nøye på detaljene, og ikke bare lene seg på generelle forhold, uttalte Brian O’Donovan under konferansen.

Med det mener han at selskaper må gå nøye til verks i å forklare hvordan eksterne forhold påvirker virksomheten, verdikjeden og regnskapet, det holder ikke å beskrive usikkerhet på et overordnet nivå. Rapporteringen må vise hvilke forhold som faktisk har betydning, hvilke vurderinger som er gjort, og hvordan dette slår ut i sentrale estimater, eiendeler, forpliktelser og resultatutvikling.

Lavere ESG-krav senker ikke forventningene

Også kapitalmarkedet bidrar til å skjerpe forventningene til årets rapportering. Banker og investorer legger i økende grad vekt på informasjon som viser hvordan virksomheten håndterer risiko, omstilling og fremtidige rammevilkår, og dette gjelder særlig for bærekraftsinformasjon.

Leder for ESG Advisory i KPMG her hjemme i Norge, Kia Klavenes, er tydelig på at selv om enkelte ESG-krav kan bli justert eller forenklet, forsvinner ikke informasjonsbehovet fra interessenter.

– Selv om standardsettingen innen ESG er i endring og preget av usikkerhet, er forventningene fra markedet og finansiering fortsatt høye, sier Klavenes.

I praksis mente hun at forventningene fra banker og investorer tvert imot kan gå lenger enn minimumskravene i regelverket, siden det i år vil bli lagt mer vekt på prinsipper som «fair presentation» og vesentlighet. Det innebærer at selskaper i større grad må utøve skjønn i hva som rapporteres. Dette gir mer fleksibilitet, men stiller samtidig høyere krav til vurderingsevne, konsistens og sammenheng mellom strategi, risiko og rapportering.

Tidligere forutsetninger må vurderes på nytt

Selv om norske virksomheter har navigert i urolige markeder de siste årene, mener Paul Midling Larsen, partner i Capital Market & Accounting Advisory Service i KPMG, at CFO-er bør vurdere om tidligere forutsetninger fortsatt holder.

– En endret geopolitisk situasjon kan blant annet påvirke kostnadsnivå, tilgang på innsatsfaktorer, kontraktsvilkår, verdsettelse av eiendeler og eksponering mot enkeltmarkeder, advarer Larsen.

For investorer og andre brukere av regnskapet mener han at det blir det viktig å forstå hvilke deler av utviklingen som skyldes selskapets drift, og hvilke som følger av mer krevende omgivelser.

–  Økt markedsuro gjør også IFRS 18-arbeidet mer aktuelt nå. Rapporteringen må henge bedre sammen med datagrunnlag, nøkkeltall og intern styring. IFRS 18 får først virkning fra 2027, men flere selskaper er allerede i gang, sier Larsen.