Klimarisikoen er kartlagt, men hvert tredje selskap mangler plan

121 av 140. Så mange i BDOs utvalg av de største børsnoterte selskapene i Norge, Sverige og Finland har gjennomført klimascenarioanalyser i bærekraftsrapporteringen for 2025. 115 har også analysert hvor motstandsdyktig virksomheten er under ulike klimascenarioer.

Men bare 94 av de 140 selskapene har en klimaomstillingsplan. Det viser en ny gjennomgang fra BDO, som har analysert CSRD-rapporteringen til børsnoterte selskaper med mer enn tusen ansatte.

Selskapene har dermed kommet betydelig lenger i å identifisere hvordan klimaendringene kan påvirke virksomheten enn i å dokumentere hvordan de skal gjennomføre omstillingen.

– Det er positivt at mange selskaper har gjort et grundig arbeid med å forstå klimarisikoen. Men analysene får først ordentlig verdi når de omsettes til konkrete prioriteringer og tiltak. Avstanden vi ser mellom klimascenarioanalyser og omstillingsplaner, viser at flere fortsatt har en jobb å gjøre.

Det sier Mari Ziesler Andenæs, partner og leder for bærekraftsrapportering i BDO Norge.

17 vil lage plan, men oppgir ikke når

Bildet er mer nyansert enn tallene alene kan gi inntrykk av. Blant de 46 selskapene som mangler omstillingsplan, oppgir 26 at de har til hensikt å utarbeide en.

Men bare ni har tidfestet arbeidet. Fire sikter mot 2026, fire mot 2027 og ett mot 2028. De øvrige 17 har ikke oppgitt når planen skal være ferdig. Av de siste 20 selskapene oppgir ti at de ikke har planer om å utarbeide en omstillingsplan, mens ti gir uklare opplysninger.

Et annet funn er at 101 selskaper rapporterer å ha vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjoner. Det er syv flere enn antallet som har en omstillingsplan. Dermed må minst syv selskaper ha slike mål uten samtidig å rapportere en omstillingsplan.

– CSRD har bidratt til en mer konsistent bærekraftsrapportering blant de største nordiske selskapene. Samtidig ser vi betydelige forskjeller mellom bransjene og i hvor langt selskapene har kommet med å konkretisere klimarisiko, mål og omstillingsplaner, sier Andenæs.

Energiselskapene skiller seg ut

Forskjellene mellom bransjene er store. Innen råvarer og naturressurser, som blant annet omfatter gruvedrift, metallproduksjon, skogindustri og kjemikalier, har 13 av 14 selskaper utarbeidet en omstillingsplan.

Industriselskapene ligger også langt fremme. Av 42 undersøkte virksomheter har 33 en omstillingsplan. Energibransjen skiller seg ut i motsatt retning, med to av åtte selskaper som har en formell omstillingsplan. Fem oppgir at de ikke har planer om å utarbeide en, mens det siste ikke gir et klart svar.

– Det er interessant å se hvor store forskjeller det er mellom bransjene. Noen har kommet langt i å omsette klimarisiko til konkrete planer, mens andre fortsatt er tidlig i prosessen. Det viser at det ikke finnes ett felles modenhetsnivå blant de største nordiske selskapene, sier Andenæs.

BDO understreker at bransjetallene er veiledende og ikke nødvendigvis representative for alle nordiske selskaper i de aktuelle sektorene. Særlig i bransjene med bare åtte undersøkte selskaper kan enkeltvirksomheter påvirke resultatene.

Investeringer er enklere å klassifisere enn å dokumentere

Dokumentasjon og datainnsamling er blant de viktigste utfordringene. Men en høy andel taksonomitilpassede aktiviteter betyr ikke nødvendigvis at selskapet har en samlet plan for klimaomstillingen.

– Neste steg handler ikke om å rapportere mer, men om å få mer verdi ut av rapporteringen. Når vesentlige bærekraftsforhold kobles tettere til strategi, risikostyring, mål og beslutninger, kan rapporteringen bli et reelt styringsverktøy og ikke bare en rapporteringsøvelse, sier Andenæs.

Rapporten minner leseren om at omstillingen kan gi nye forretningsmuligheter, mens det er risiko som dominerer i rapporteringen.

– Å identifisere risiko er viktig, men det er ikke nok. Det avgjørende er hva virksomheten gjør med kunnskapen. Selskaper som klarer å koble bærekraftsarbeidet til strategi, investeringer og risikostyring, vil også ha et bedre utgangspunkt for å bruke rapporteringen aktivt i virksomhetsstyringen, sier Andenæs.