Selvstendige regnskapsførere kan likevel ha krav på overtidsbetaling

Prosjektlederen i entreprenørselskapet hadde ledende oppgaver og stort ansvar. Han førte ikke timer, og sjefen blandet seg ikke i når og hvor han jobbet. Likevel kom Høyesterett 14. oktober til at han ikke hadde særlig uavhengig stilling etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd.

Dommen (HR-2026-2227-A) gjaldt byggebransjen. I en fagartikkel hos Regnskap Norge skriver Hilde Elvestuen at den også har betydning for regnskapsbransjen. Der har mange medarbeidere selvstendige roller, betydelig kundeansvar og stor fleksibilitet i hverdagen.

«Dommen gir grunn til å undersøke om enkelte stillinger er klassifisert feil», skriver hun. Er en stilling klassifisert feil, kan arbeidstakeren ha krav på overtidsbetaling for arbeid som allerede er utført.

Som Økonomi24 skrev da dommen falt, vant NITO saken på vegne av medlemmet sitt. Prosjektlederen fikk stadig nye prosjekter, selv om han sa fra at belastningen ble for stor. Overtidskravet kom etter at arbeidsgiveren gikk konkurs.

Frihet er ikke nok

Høyesterett bygger på en konkret helhetsvurdering av den enkelte stillingen. Det som avgjør, er ikke hvor selvstendig arbeidet utføres. Det som avgjør, er hvor mye arbeidstakeren faktisk kan styre arbeidsmengden og arbeidstiden.

Det hjalp derfor ikke at prosjektlederen hadde lederoppgaver, slapp timeføring og selv prioriterte mellom prosjektene.

Unntaket falt fordi kravene fra byggherrene i praksis bestemte hvor mye han skulle gjøre og når. Han kunne ikke si nei til oppgaver, og han måtte be om avspasering.

Fristene styrer bunken

Regnskap Norge mener mønsteret er gjenkjennelig i byråene. Regnskapsførere og rådgivere kan planlegge dagen og velge hvordan oppdragene skal løses. Samtidig er mange bundet av eksterne frister, kundebehov og krav til leveranser.

Arbeidsmengden kan være bestemt av oppdragsporteføljen og kapasiteten i byrået, uten at den enkelte reelt kan påvirke den. Ifølge Regnskap Norge kan dette gjelde oppdragsansvarlige og andre med selvstendige roller. Krav om høy faktureringsgrad, eller kundekrav den ansatte ikke kan avslå, kan være nok til at stillingen ikke regnes som særlig uavhengig.

Fristene er en kjent størrelse i bransjen. Arbeidstilsynet mottok 42 søknader fra regnskap og revisjon om å utvide overtidsgrensene tidlig i 2025, skrev Økonomi24 den gang. Søknadene var begrunnet med de lovpålagte rapporteringsfristene.

Gå gjennom avtalene

Regnskap Norge anbefaler arbeidsgivere å gå gjennom avtalene de har om særlig uavhengig stilling, og vurdere om klassifiseringen holder. Gjennomgangen bør omfatte:

• beslutningsmyndighet og faktisk kontroll over arbeidsmengden

• muligheten til å påvirke egne leveransefrister

• arbeidsavtaler og tidligere vurderinger

• behovet for tidsregistrering

• hvor mye byrået kan risikere i historiske overtidskrav

Ifølge advokatfirmaet CMS Kluge sto det i prosjektlederens arbeidsavtale at normal overtid var inkludert i lønnen.

Revisorforeningen har også omtalt dommen. Foreningen understreker at unntaket er snevert, og at fleksibel arbeidstid alene ikke er nok.

Arbeidstilsynet har en liste med kontrollspørsmål for slike vurderinger. Er arbeidsgiveren i tvil, gjelder arbeidstidsreglene.

Regnskap Norge mener byråene kan rydde i klassifiseringene og samtidig beholde fleksibiliteten. Det er bunken på pulten de må se nærmere på.

Arbeidstilsynets kontrollspørsmål

Som utgangspunkt må svaret være ja på alle spørsmålene for at stillingen skal regnes som særlig uavhengig. Listen er ikke uttømmende.

• Kan arbeidstakeren selv prioritere arbeidsoppgavene?

• Bestemmer arbeidstakeren når og hvordan arbeidet skal utføres?

• Kan arbeidstakeren delegere oppgaver til andre?

• Har stillingen et overordnet ansvar, med mulighet til å forplikte virksomheten rettslig eller økonomisk?

• Kan arbeidstakeren påvirke frister og andre ytre rammer for arbeidet? Styrer arbeidstakeren egen arbeidstid, uten at arbeidsgiveren kontrollerer når og hvor lenge det jobbes?

• Står lønnen i forhold til ansvaret og selvstendigheten i stillingen?