Papiravisen er fortsatt for lønnsom til å legges ned

Avisene satt igjen med 2,6 milliarder kroner fra papirproduktet i 2025, etter at papir, trykk og distribusjon var betalt. Det viser Medietilsynets rapport om medienes økonomiske utvikling 2021–2025, som ble lagt fram tirsdag.

Kostnadene til trykk og distribusjon er kuttet med en tredel siden 2022, til nær 1,9 milliarder kroner. Andelen av avisenes totale kostnader har falt fra 23,1 prosent til 15,7 prosent.

For bransjen samlet var 2025 et bedre år. Mediene omsatte for 29,5 milliarder kroner, 692 millioner mer enn året før. Driftsresultatet økte med 299 millioner til 1 615 millioner kroner, og driftsmarginen steg fra 6,3 prosent til 7,5 prosent. Lønnsomhetstallene omfatter ikke NRK eller Viaplays norske tv-virksomhet.

– Selv om driftsresultatet samlet sett ble bedre i 2025 enn året før, er den underliggende utviklingen fortsatt preget av press på inntektssiden. Når inntektene fra tradisjonelle plattformer går ned uten å bli erstattet fullt ut med digitale inntekter, blir økonomien mer sårbar, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Hvis trykkpressene stopper

Medietilsynet har regnet på hva som ville skjedd hvis de 201 abonnementsavisene med papirutgave hadde sluttet å trykke i 2025. Inntektene ville falt med 2,9 milliarder kroner, mens kostnadene ville falt med 1,6 milliarder.

Driftsresultatet før produksjonstilskudd ville gått fra et overskudd på 583 millioner kroner til et underskudd på 764 millioner. Med tilskudd ville underskuddet vært 364 millioner.

Regnestykket bygger på bransjens egne anslag. Det forutsetter at 65 prosent av papirabonnentene går over til rent digitale abonnement. De betaler da i snitt 2 711 kroner i året, mot 4 415 kroner for et abonnement med papiravis. Avisene beholder 10 prosent av annonseinntektene fra papir og 5 prosent av løssalgsinntektene.

Selv om 75 prosent av papirabonnentene skulle bli med over, mot 65 prosent i hovedscenarioet, ville det bare gitt 173 millioner kroner i ytterligere inntekter. Det ville redusert underskuddet, men ikke snudd det til overskudd.

Rapporten peker også på en risiko for avisene som fortsetter å trykke. Hvis én eller flere store aviser slutter med papir, vil enhetskostnadene for trykk og distribusjon trolig øke for dem som blir igjen. I verste fall kan tilbudet forsvinne.

Dyrere abonnementer, færre årsverk

Avisenes driftsmargin, inkludert tilskudd, steg fra 7,3 til 8,5 prosent. Inntektene økte med 2,2 prosent, mens kostnadene bare økte med 0,9 prosent. Justert for prisvekst falt kostnadene med 2,1 prosent.

Avisene hadde 168 færre årsverk i 2025, en nedgang på 4,2 prosent. Lønnskostnadene økte likevel med 110 millioner kroner, eller 2,5 prosent.

Prisen på rent digitale abonnement med e-avis steg i snitt med 15,3 prosent i 2025, mot 6,4 prosent året før. Prisen på abonnement med papiravis økte enda mer.

Konkurransen spiller inn. Der avisen er alene i kommunen, økte prisen på et digitalt abonnement med e-avis med 9,5 prosent i snitt. Der det finnes lokal konkurranse, var økningen 3,5 prosent.

Avisenes brukerinntekter økte med 3,3 prosent til 8,1 milliarder kroner, og 56,9 prosent kom fra rent digitale produkter.

Plattformene vokser uten å ta markedsandeler

Avisenes annonseinntekter falt med 1,3 prosent til 3,7 milliarder kroner. Ser man bort fra pandemiåret 2020, er det det laveste nivået siden slutten av 1980-tallet.

Globale aktører som Facebook og Google hentet 13,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, en økning på rundt én milliard kroner fra 2024. Andelen deres har økt med 8 prosentpoeng til 47 prosent siden 2021, mens avisenes andel har falt til 13 prosent. I 2025 økte plattformene likevel ikke markedsandelen for første gang.

– Norske aviser ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder digitale løsninger for brukerbetaling, men tallene viser at disse inntektene ikke kompenserer fullt ut for nedgangen i annonseinntektene, sier Velsand.

Ytterpunktene

Justert for prisvekst har kommersiell tv hatt det største inntektsfallet siden 2021, med 14,9 prosent. Avisene har falt med 13,1 prosent.

– Avisene styrker de digitale brukerinntektene, men taper annonseinntekter, og kommersiell tv står i en krevende overgang fra lineær distribusjon til strømming, fortsetter Velsand.

Riksdekkende kommersiell radio er motsatsen. Det er den eneste typen medievirksomhet med reell inntektsvekst de siste fem årene, og driftsmarginen var 25 prosent i 2025.

Avisene som får produksjonstilskudd, er i en helt annen situasjon. De 157 som leverte tall, hadde et samlet driftsunderskudd på 349,8 millioner kroner før støtte. Produksjonstilskuddene på 435 millioner kroner løftet driften til et overskudd på rundt 85 millioner. Resultatet før skatt endte på 173,6 millioner kroner.

– Dette viser at de direkte mediestøtteordningene er viktige for mediemangfoldet, og for den rollen redaktørstyrte medier skal ivareta, sier Velsand.

Det blir ikke enklere framover. Ifølge rapporten viser bransjeorganisasjonenes framskrivninger at kostnadene trolig vil øke mer enn inntektene fram mot 2031.