CFO-er risikerer å overse den største KI-gevinsten
Kunstig intelligens diskuteres ofte som en kostnad. Det går i lisenser, forbruk og budsjetter. For en CFO er det et for snevert perspektiv, mener Norgessjefen i Witted, Erlend Stokke.
Erlend Stokke er daglig leder i Witted Norge.
Witted Norge
Den største verdien av KI handler ikke om hva teknologien koster. Den handler om hva teknologien gjør mulig. Det har vi erfart i praksis.
Økonomistyring og finansiell planlegging består i stor grad av logikk, beregninger og regelverk. På mange måter ligner det programvarekode. Likevel har de færreste økonomiavdelinger hatt mulighet til å utvikle egne løsninger. Kompetansen har manglet, og spesialutvikling har ofte vært for kostbart til å forsvare investeringen.
Resultatet er at mye av arbeidet fortsatt utføres i regneark. Det har fungert, men det er langt fra en ideell løsning for moderne økonomistyring. Generativ KI har endret dette regnestykket.
Når kostnaden ved å utvikle programvare faller dramatisk, blir det også billigere å automatisere oppgaver som tidligere ble håndtert manuelt. Verktøy som før ikke var verdt å bygge, kan nå utvikles raskt og kostnadseffektivt.
Når programmering blir billigere
I vår egen virksomhet har vi utviklet flere applikasjoner som automatiserer økonomi- og lønnsprosesser. Tidligere ville tilsvarende prosjekter krevd måneder med utviklingsarbeid og derfor aldri blitt prioritert. I dag kan de bygges med en brøkdel av ressursene, og av personer som er langt fra profesjonelle programvareutviklere.
For virksomheten betyr dette et bedre beslutningsgrunnlag.
Scenarioanalyser og beregninger som tidligere ikke ble gjennomført fordi tiden eller ressursene manglet, kan nå utføres løpende. Ledelsen får et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige valg, fremfor bare forklaringer på det som allerede har skjedd. Økonomifunksjonen kan endelig si noe om hvor virksomheten er på vei, ikke bare hvor den har vært.
På feil side av regnskapet
Hvorfor opplever da mange CFO-er at KI er en hodepine? Svaret er at teknologien ofte betraktes fra feil sted i regnskapet.
Når KI først og fremst behandles som en kostnadspost som skal optimaliseres, reduseres den til enda en nødvendig utgift. Da blir fokus å få lavest mulig pris, ikke størst mulig effekt.
Den virkelige hodepinen oppstår når økonomifunksjonen kjøper KI til resten av organisasjonen, samtidig som den fortsetter å produsere egne analyser, prognoser og beslutningsgrunnlag på samme måte som før. Da er det på tide å se seg i speilet.
Dagens CFO må forstå hvilke tall virksomheten trenger, utforme systemene som skal produsere dem og ta ansvar for kvaliteten på innsikten som leveres. Den oppgaven lå hos økonomifunksjonen før KI kom, og den ligger der fortsatt.
Forskjellen er at verktøyene nå er langt bedre.