Bare Økokrim støtter at staten skal slippe kjempeerstatning etter frifinnelser

Hvis du allerede var i feriemodus kl. 14:10 den 4. juli i år – siste fredag før fellesferien – var du neppe alene. Men i Justis- og beredskapsdepartementet var i hvert fall noen fremdeles på jobb. Akkurat da sendte de nemlig ut på høring et lovendringsforslag om «standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølgning».

– Det er på høy tid at satsene for varetektsfengsling i forbindelse med uberettiget straffeforfølgning økes. Disse har stått stille altfor lenge og samsvarer dårlig med oppreisningsnivået ellers, uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding i forbindelse med lovforslaget.

Men når en regjering gir med den ene hånden, bruker de ikke sjelden den andre til å ta med: I forslaget tas det nemlig sikte på å begrense erstatningssummen til private til 160 G, tilsvarende 20,8 millioner kroner. Samtidig avgrenses ordningen tilsvarende mot «juridiske personer», altså selskaper.

– Krav om erstatning etter straffeforfølgning utover beløpsgrensen og fra juridiske personer må etter forslaget eventuelt bygges på andre erstatningsregler, sier Aas-Hansen videre i meldingen.

Hvor akutt er saken?

På dette tidspunktet var regjeringen ennå ikke formelt ferdig med å legge ned Regelrådet, men det er grunn til å anta at nettopp Regelrådet ville gjort et poeng ut av at Justisdepartementet i dette tilfellet fraviker Utredningsinstruksen.

I instruksens pkt. 3.3.2 «Hvor lang skal høringsfristen være?» står nemlig følgende: «Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker», og formelt sett kunne ministeren ha unnskyldt seg med at det faktisk er mer enn seks uker fra 4. juli til 4. september.

Men instruksen sier videre: «Når man skal sette høringsfristen, må man ta hensyn til at høringsinstansene er ulikt organisert, og til at de kan ha ulike prosedyrer for å behandle høringssaker. For eksempel har noen høringsinstanser rutiner for å behandle høringssaker i kollegiale organer som ikke møtes så ofte.» Og i juli måned (samt halve august) er det vel svært få i Norge som møtes for å behandle innkomne høringssaker.

Instruksen åpner riktignok for at «akutte krisesituasjoner» kan kreve snarlige tiltak, men presiserer samtidig at «for øvrige saker vil en kortere frist innebære at instruksen fravikes», og at i slike tilfeller bør alternative høringsformer – som for eksempel høringsmøter – vurderes i tillegg til skriftlige.

Oppdatering 26. august kl. 13:17: Vi har nå mottatt følgende svar fra Justisdepartementet:

– Høringsfristen ble ved en feiltakelse satt til 4. september, i stedet for 4. oktober 2025. Fristen er nå endret og det er sendt ut informasjon om dette til høringsinstansene, samt at datoen er endret på regjeringen.no, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.

Beskjeden dekning

Så vidt Økonomi24 kan se, er Rett24 eneste medium som så langt har omtalt saken. En artikkel under overskriften «Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser» peker på to forhold som kan fremstå som relevante og potensielt forklarende for regjeringens hastverk:

Det første er at lovforslaget delvis er tenkt å få tilbakevirkende kraft, siden saker som allerede går for retten skal rammes av begrensningen, med dato for lovens eventuelle ikrafttredelse som skjæringspunkt. Det andre er at det pågår minst tre saker for domstolen – med krav på 150 millioner, 120 millioner og 103 millioner kroner – som forslaget da kan få konsekvenser for.

Uansett var altså høringsfristen 4. september, og de som pr. 25. august hadde levert innspill ser ut til å kunne deles inn i tre grupper: Domstoler eller offentlige enheter som ikke tar stilling i spørsmålet, privatpersoner som advarer mot at det settes et tak, og Økokrim, som så langt er eneste instans som støtter forslaget:

«Økokrim støtter forslaget om å innføre en beløpsgrense for dekning av inntektstap etter den objektive ansvarsregelen i straffeprosessloven § 444, og slutter seg til departementets begrunnelse for å innføre en slik grense. Økokrim har ikke merknader til størrelsen på beløpsgrensen eller til andre sider ved det lov- og forskriftsforslaget som er sendt på høring» skriver Økokrim i sitt høringsinnspill.