Rapport: Slik kunne Ousdal bruke advokatfirmaets klientkonto i årevis

I flere år strømmet millionbeløp inn og ut av klientkontoen til advokatfirmaet Bull Årstad i Stavanger. På papiret var pengene knyttet til låneavtaler, investeringer, aksjekjøp og plasseringer. 

En 34 siders rapport fra Advokattilsynet går i dybden på Per Asle Ousdals handlinger og kontrollmiljøet rundt ham. Økonomi24 har sett nærmere på metodene som Advokattilsynet avdekket. 

Advokattilsynet og EY analyserte 41.784 transaksjoner. Av disse var 10.154 ført via Bull Årstads klientkonto. De hentet inn bilag, klientreskontroer, bankdata og opplysninger fra forvalter, bostyrer og banker. 

Nær 600 millioner gjennom klientkontoen

Advokattilsynet skriver at det mellom 2019 og 2023 gikk 598 millioner kroner ut fra Bull Årstads klientkonto gjennom klientreskontroer knyttet til Ousdals saker. I perioden 2018 til 2022 sto transaksjonene som antas å være knyttet til lånevirksomheten for 56-65 prosent av alle innbetalingene til klientkontoen.

I antall transaksjoner fremsto ikke aktiviteten like dominerende. Men beløpsmessig var Ousdals transaksjoner gjennomgående langt større enn transaksjonene til de øvrige advokatene i firmaet. Advokattilsynet mener en fullstendig analyse av klientkontoen ville ha synliggjort at en stor andel av pengestrømmen var knyttet til et begrenset antall oppdrag.

Klientkontoer brukes som kjent til å håndtere penger som tilhører klienter, og kan gi transaksjoner et preg av trygghet og profesjonalitet.

Advokattilsynet mener nettopp dette bidro til å gjøre Ousdals virksomhet mer troverdig overfor långiverne. Når penger ble sendt via Bull Årstads klientkonto, kunne det skape inntrykk av at advokatfirmaet sto bak, kontrollerte eller garanterte transaksjonene.

Ousdal skal også ha brukt inneståelseserklæringer på firmaets brevark. Disse ga inntrykk av at Bull Årstad garanterte for betalinger eller at det fantes sikkerhet for plasseringene. Ifølge rapporten var dette ikke reelle garantier.

Slik fungerte metoden

Advokattilsynet fant ikke noe samlet regnskap over Ousdals lånevirksomhet. Det fantes heller ingen oversikt som forklarte hvem som hadde lånt ut penger, hvem som skulle ha lånt dem videre, eller hvordan pengene skulle tilbakebetales.

Dermed måtte tilsynet og EY rekonstruere virksomheten baklengs: Først ved å hente ut klientreskontroer og bilag fra Bull Årstad, deretter ved å sammenholde dette med kontoutskrifter fra banker, opplysninger fra forvalter, bostyrer og dokumentasjon fra långivere.

Ousdal hadde tilgang til om lag 90 bankkontoer fordelt på 12 banker i sitt eget navn og gjennom sine selskaper (Otica AS og Siviløkonom Per A Ousdal AS), ifølge rapporten. 

Bildet som vokste frem, var en virksomhet der klientkontoen ble brukt som mellomstasjon: Penger kom inn på Bull Årstads felles klientkonto. Deretter ble de ført videre ut igjen, ofte under forklaringer som «plassering», «lån», «aksjekjøp» eller «investering». Ofte ga bilagene liten eller ingen forklaring på hva pengene egentlig gjaldt.

Utbetalingene fremsto som forankret i advokatfirmaets systemer. Men Advokattilsynet fant ikke det underliggende materialet som skulle forklart transaksjonene: Låneavtaler, aksjekjøpsavtaler, sluttsedler, rentevilkår, løpetid eller annen dokumentasjon som kunne vise at det fantes reelle forretningsmessige forhold bak pengestrømmene.

Gamle saker skjulte nye transaksjoner

Et sentralt grep var at transaksjonene i hovedsak ble ført på et begrenset antall klientreskontroer. Flere av disse var gamle saker, opprettet før 2018, og var knyttet til beskrivelser som «løpende bistand».

Det gjorde kontrollarbeidet vanskeligere. Når nye transaksjoner ble ført på gamle saker, ble ikke nødvendigvis nye klientforhold eller oppdrag registrert. Dermed ble det heller ikke automatisk utløst nye kundetiltak, risikovurderinger eller internkontroll.

Advokattilsynet mener dette kan ha bidratt til at omfanget ikke ble synlig tidligere. Dersom Ousdal hadde måttet opprette nye saker for hver ny lånetransaksjon, ville mengden og mønsteret trolig vært lettere å oppdage. I stedet ble nye pengestrømmer lagt inn i eksisterende systemspor.

Bilagene pekte i ulike retninger

Bilagene ga heller ikke et klart bilde. Rapporten beskriver to hovedtyper forklaringer i bilagene.

Den ene gjaldt angivelige aksjekjøp. Her ble transaksjoner knyttet til salg av aksjer i Grip Group AS. Pengene gikk til Otica AS, et selskap som var kontrollert av Ousdal. Bilagene var merket med aksjekjøp og beløp, men de viste ikke til konkrete aksjekjøpsavtaler. Forvalter fant heller ikke avtaler eller sluttsedler som kunne dokumentere transaksjonene.

Advokattilsynet peker også på at årsregnskapene til Otica AS viste at selskapet eide like mange aksjer i Grip Group AS både før og etter de angivelige transaksjonene.

Den andre forklaringsmodellen gjaldt den fiktive låneformidlingen. Her viste bilagene til plasseringer fra innskytere, betaling av renter og avdrag til angivelige långivere og utbetalinger til det som fremsto å være TO Holding AS.

Men også her manglet sentrale opplysninger. Bilagene viste ikke til underliggende låneavtaler med rentevilkår, avdragsplaner eller løpetid. Slike avtaler ble heller ikke funnet i Ousdals arkiver.

Penger kunne flyttes mellom klienter

Rapporten peker også på et konkret tilfelle fra mars 2021. Da skulle det gjennomføres en utbetaling, men det var ikke dekning på den aktuelle klientreskontroen. Ifølge rapporten instruerte Ousdal sekretæren om å dekke avviket med penger fra en annen klientreskontro.

Forklaringen var at det dreide seg om en felles investering. Men det fremgikk ikke hvorfor midler fra en annen klient kunne brukes, hvilken sammenheng klientene hadde med hverandre, eller om klienten hadde godkjent bruken av midlene.

Tilsynet legger til grunn at transaksjonen var i strid med reglene for klientmidler, og skriver at den burde ha blitt stoppet før utbetaling. Rapporten peker også på at et bedre varslingssystem internt kunne ført til at hendelsen ble løftet til riktig nivå i organisasjonen, undersøkt nærmere og møtt med mottiltak tidligere.

De ordinære kontrollene kunne vise om klientmidlene var avstemt, men de ga ikke nødvendigvis svar på hva pengene faktisk gjaldt, hvem de reelt tilhørte, eller om klientkontoen ble brukt til ordinær advokatvirksomhet.

Tidligere tilsyn fant mangler, men ikke lånevirksomheten

Bull Årstad hadde fått tilsyn før svindelsaken ble kjent. I 2018 gjennomførte EY tilsyn på vegne av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det ble avdekket brudd på hvitvaskingsregelverket, blant annet knyttet til risikovurderinger og legitimasjonskontroll. Foretaket fikk en irettesettelse.

I 2021 kom et nytt tilsyn. Også da ble det konstatert mangler. Denne gangen var kritikken særlig rettet mot den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. Tilsynsrådet mente den var for generell, og påpekte uttrykkelig at bruk av klientkonto måtte behandles særskilt fordi slike transaksjoner kan innebære forhøyet hvitvaskingsrisiko.

Likevel ble ikke Ousdals lånevirksomhet avdekket. Advokattilsynets nye rapport forklarer noe av årsaken: Transaksjonene fremkom ikke tydelig gjennom det materialet som vanligvis ble brukt ved avstemming av klientmidler. Avstemmingsmaterialet besto blant annet av bankutskrifter, hovedbok og saldolister. Dette ga ikke et samlet bilde av Ousdals transaksjoner.

Stoppet i Bull Årstad, fortsatte andre steder

Endringer i Bull Årstads rutiner etter 2021-tilsynet ser ut til å ha fått effekt. 

I 2022 ble firmaets risikovurdering og hvitvaskingsrutiner endret. Samtidig ble Ousdals bruk av klientkontoen fulgt tettere. I juni 2022 ble en innbetaling merket «PAO plassering» fanget opp. Ledelsen ba om redegjørelse og krevde at sak skulle opprettes og kundetiltak gjennomføres.

Ifølge rapporten fikk Ousdal deretter muntlig beskjed om at han ikke lenger fikk bruke firmaets klientkonto fordi han ikke fulgte rutinene. Etter sommeren 2022 opphørte innbetalingene knyttet til lånevirksomheten via Bull Årstads felles klientkonto. Men virksomheten stoppet ikke nødvendigvis av den grunn.

Rapporten viser at transaksjonene ble flyttet til andre kontoer Ousdal disponerte, blant annet utenfor Bull Årstad.

– Etterpåklokskap

Til Dagens Næringsliv avviser Bull Årstads advokat, Harald Holm Glad, at rapporten gir et rimelig bilde av firmaets ansvar. Han mener Advokattilsynet driver med etterpåklokskap når det peker på interne forhold som kunne vært håndtert annerledes i en ekstraordinær og utspekulert svindelsak. 

Glad viser også til at verken regnskapsfører, revisor eller Advokattilsynet selv reagerte på klientkontoen mens Ousdals virksomhet pågikk, selv om tilsynsmyndighetene ifølge ham fikk oversendt komplette kontoutskrifter ved tidligere tilsyn.