Investment manager i Norvestor, som eier Enora gjennom RAN Group:
Dette ser Norvestor etter når de vurderer et regnskapsbyrå
Stabile inntekter og et fragmentert marked har gjort regnskap attraktivt for oppkjøpsfond. Investment Manager Outi Kreus i Norvestor peker på hva som kan øke verdien – og hva eierne må gi avkall på.
Outi Kreus, investment manager i Norvestor
Moment Studio
Outi Kreus er investment manager i Norvestor og har vært sentral i fondets satsing på regnskapsbransjen gjennom RAN Group. Gruppen eier blant annet norske Enora, som ble dannet ved å samle BDO Business Services og Value Group. Kreus kom til Norvestor i 2021 etter flere år med oppkjøp og transaksjoner i PwC.
At investorer har fått øynene opp for regnskapsbyråene, handler først og fremst om en kombinasjon av forutsigbarhet og muligheten for videre oppkjøp.
– Vi ser etter PE-klassikerne: Gjentakende inntekter (ARR) og en «must-have»-tjeneste. Når det kombineres med et fragmentert marked og muligheten for tilleggsoppkjøp, gir det et godt fundament, sier Kreus, som Økonomi24 snakket med på Overskudd-konferansen til Regnskap Norge.
Se video av vår samtale med Outi Kreus her.
Hun peker også på stadig mer regelverk rundt blant annet antihvitvasking og kundekontroll. Slike krav kan gjøre det lettere for større miljøer å bære kostnadene ved compliance, samtidig som teknologisk disrupsjon påvirker bransjen kraftig og gir nye muligheter.
Ikke bare for eieren som vil ut
For en mindre byråeier kan den mest åpenbare grunnen til å hente inn en investor være at pensjonisttilværelsen nærmer seg, eller at neste generasjon ikke står klar til å overta. Men Kreus mener det er for snevert å se PE-kapital bare som en vei ut.
– Det kan være relevant ved pensjonering eller generasjonsskifte. Men minst like relevant er det for en eier som ønsker å akselerere og bli en del av noe større, sier hun.
Kapital og strategisk støtte følger med på kjøpet. Samtidig kommer en ny hovedeier inn i virksomheten, med egne mål for vekst, lønnsomhet og verdiutvikling. Bekymringen for å miste kontroll, autonomi eller noe av kulturen i selskapet er ifølge Kreus forståelig.
Norvestors modell er at gründere og ledelse fortsatt skal være aktive i virksomheten. Men det betyr ikke at livet fortsetter som før. Én endring bør en potensiell selger være spesielt forberedt på.
– Tempoet kommer ganske ofte til å øke. Vi ønsker å sette mer fart i selskapet, og det kan iblant overraske, sier Kreus.
Motstykket er at et byrå som blir del av et større konsern, kan få tilgang til fellesfunksjoner og ressurser som tidligere måtte håndteres lokalt. Kreus mener det kan frigjøre tid fra administrative oppgaver til kunder, leveranser og strategisk utvikling.
Tror timeprisen skal få mindre betydning
Teknologiutviklingen gjør samtidig et av de grunnleggende spørsmålene i regnskapsbransjen stadig mer aktuelt: Hva skal kunden egentlig betale for når stadig mer av produksjonen kan automatiseres?
Kreus sier prising er et spørsmål Norvestor bruker mye strategisk tid på. Hennes egen vurdering er at timebasert fakturering gradvis vil få mindre betydning.
– Jeg tror ganske sterkt på en overgang fra timepris til fastpris eller verdibasert prising. Særlig gjelder det grunntjenestene, men muligens også mer verdiskapende tjenester, sier hun.
Det betyr ikke nødvendigvis at effektivisering automatisk gir høyere lønnsomhet. Dersom kundene samtidig forventer lavere priser på standardiserte tjenester, kan deler av produktivitetsgevinsten forsvinne ut igjen gjennom prispress.
– Da må bransjen tenke på hvordan marginene og bunnlinjen beskyttes. Det tvinger hele bransjen til å spørre seg hva den egentlig leverer, sier Kreus.
For Norvestor går skillet mellom virksomheter som i hovedsak leverer standardiserte grunntjenester, og dem som klarer å få en viktigere posisjon hos kunden gjennom tjenester med høyere verdi. Det kan også få betydning for hvordan investorer vurderer fremtidig vekst og lønnsomhet.
Slik blir byrået mer verdt
På spørsmål om hva en eier selv kan gjøre dersom målet er å selge et regnskapsbyrå til høyest mulig pris, blir Kreus langt mer konkret.
Først kommer kvaliteten på inntektene. Hun vil se mest mulig tilbakevendende inntekter, sterk organisk vekst og dokumentasjon som viser at utviklingen faktisk er varig. Det holder med andre ord ikke bare å vise til vekst i siste årsregnskap.
– Man må kunne bevise styrken i virksomheten gjennom dokumenterte KPI-er og data, sier Kreus.
Også måten virksomheten er organisert på påvirker attraktiviteten. Et byrå der medarbeiderne og kontorene arbeider etter de samme prosessene, er lettere å skalere enn en virksomhet der hvert kontor eller hver regnskapsfører har sin egen måte å gjøre jobben på.
– Har man en enhetlig måte å jobbe på og standardiserte prosesser gjennom kontorene, pleier det å være mer verdifullt enn en samling løse prosesser, sier Kreus.
Teknologimodenhet trekker i samme retning. Kreus peker på høy andel digitale kunder, effektiv teknologibruk og generell teknologikompetanse som positive faktorer når et byrå skal vurderes.