Dette sier norske systemleverandører om Model Context Protocol og egen bruk av kunstig intelligens

Mandag denne uken skrev Økonomi24 om Sindre Chr. Johansen i Ayfie, som forklarte hvordan kunstig intelligens kan snakke med ulike bedriftssystemer gjennom Model Context Protocol (MCP), noe som kan gi regnskapsførere og økonomiavdelinger store muligheter.

Én viktig beskrankning står imidlertid i veien: Økonomisystemet ditt må åpne for det og være med på notene. 

Vi har derfor spurt folkene bak de viktigste økonomisystemene i Norge hvordan de stiller seg til MCP. Ikke alle svarte, men her er tilbakemeldingene vi fikk fra de som gjorde det:

Jon Terje Aksland og Sverre Senneset, Uni Micro

I Unimicro har vi fulgt med på Model Context Protocol siden starten, og det ser ut jo til at bransjen nå samler seg rundt MCP som en standard. Dermed er den i kontinuerlig utvikling – nå bare for en måneds tid siden kom det retningslinjer for autentisering og sikkerhet, det er jo utrolig viktig, men var ikke fokus i starten. Så du kan si at vi henger på et tog som ruller ganske fort nå. 

Vi har noen demoer hvor vi kan vise forskjellige operasjoner, som for eksempel å føre timer eller spørre systemet om det er forsvarlig å ha julebord gitt selskapets økonomiske tilstand – sånne ting. Løsningene vi lager, jobber hele tiden inn mot systemet med de samme tilganger som brukeren har, etter samme prinsipp som bruker til co-pilot i Teams.

Det var en lyspæreopplevelse for oss i vår, da vi oppdaga at selve språkmodellen kan trenes opp til å bli god på våre regnskapsfaglige hjelpeartikler, men at den vil hallusinere dersom den ikke spisses. Oppdagelsen var at fordi MCP-er er så gode på spissing, kan vi bruke dem til å lage flere spesialverktøy for bokføring, og så analyserer AI’en spørsmålene vi stiller for å bestemme hvilken MCP som skal brukes til å besvare hvert spørsmål.

Den skyløsningen vi har nå, ble påbegynt i 2015-2016. Det er en teknologisk plattform som gjør at vi ligger veldig godt an her: Vi kunne da bygge en ny plattform på åpne standarder. Så egentlig er Unimicro-plattformen en «platform-as-a-service» som gjør det mulig for oss å utvikle DNB Regnskap eller Sparebank1 Regnskap oppå en plattform.

Den er laget uten en fast kodet front-end, og derfor mye mer dynamisk enn det konkurrentene våre jobber med. Det gjør det blant annet mye enklere for oss å jobbe med MCP – det er så mange endepunkter som er tilgjengelige, og du kan lage egne punkter i tillegg. For eksempel kunne vi allerede i 2017 bygge webhooks inn i løsningen, og det finnes egentlig events på alt i systemet. Det betyr i praksis at når noen gjør noe utenom det vanlige – si endre bankkontonummer på en leverandørfaktura – så kan systemet settes opp til å gi en varsling på det.

Vi har to løp som vi følger nå. Det ene er at vi har bygget agenter i vårt eget system. Fordi vi har tilgangsstyring på plass, kan vi også tilby eksterne partnere å komme inn med sine MCP-er og åpne det for kunder som bruker vår løsning. Det andre er at vi også kan være en partner ut mot andre systemer, selv om akkurat det ennå er veldig på utforskningsstadiet. Da kan du for eksempel tillate at bestemte data i ditt system skal kunne gjøres tilgjengelig for andre fagsystemer som logistikk, CRM eller annet. 

Dette er en måte å gjøre hverdagen enklere uten at du må inn i løsningen for å utføre det. Vi har vel et par hundre integrasjoner som er bygget opp over tid og som er aktive i systemet vårt i dag. Vi ser for oss at disse MCP-koblingene på sikt kan bli en utviklelse av markedsplassen, og at kundene kan kjøpe seg opp med ny funksjonalitet etter ønske og behov.

Jacob Nyman, AI director i Visma

MCP er noe vi jobber med på tvers av porteføljen. Basert på gode og godt dokumenterte API-er, kan vi raskt etablere MCP-servere. I første omgang kan disse MCP-serverne brukes av agentklienter for å prototype og eksperimentere med ulike agentbaserte bruksområder.

I neste omgang benytter vi MCP internt som akselerator når vi bygger agentiske opplevelser for kundene våre. I dag er vi forsiktige med å sette MCP-baserte løsninger i produksjon, men etter hvert som standarden modnes, vil det bli tryggere å bruke MCP på denne måten. I dag bygger vi gjerne agentopplevelser basert på rene, tradisjonelle API-er, men vi forventer at MCP, eller en tilsvarende standard, vil være dominerende i fremtiden. 

Vi har også eksempler på å gjøre MCP-servere tilgjengelig for utviklermiljøer. Dette åpner for innovasjon og inspirasjon. Et annet use case – som ikke er Visma-utviklet, men som er mye brukt internt hos oss – er MCP-servere i editorer som GitHub Copilot og Cursor. Her er vi selv aktive brukere. Teknologien gjør det mulig å etablere nødvendig kontekst for å skrive god kode – også når denne konteksten ligger utenfor selve kodebasen, for eksempel i Jira.

Vi har allerede utviklet assistenter som hjelper kundene våre med å skrive bedre og raskere, gjøre juridiske vurderinger, søke i store samlinger av dokumentasjon eller å automatisere prosesser. Brukerne kan forvente at disse assistentene vil bli stadig mer agentiske – altså at de i større grad kan gjennomføre lengre og mer komplekse oppgaver selvstendig, samt samhandle med et bredt spekter av integrasjoner og systemer for å levere det resultatet som trengs.

I tillegg utvikler vi agenter som er spesialisert for lokal regnskapsføring, lønn og administrasjon. Vi ønsker å invitere våre brukere, kunder og partnere med på denne reisen. Det blir utrolig spennende! Sammen skal vi lykkes med å gjøre dette på en ansvarlig måte – samtidig som vi er progressive nok til å holde tritt med den globale utviklingen.

Øyvind Bauer, CTO i Duett

Hos Duett AS ser vi at både MCP (Model Context Protocol) og kunstig intelligens gir store muligheter for regnskapsbransjen. For oss handler dette ikke om å erstatte regnskapsførerens fagkompetanse, men om å gi dem smartere verktøy som frigjør tid og gjør hverdagen mer effektiv – samtidig som de alltid beholder kontrollen.

MCP er en åpen standard som gjør at AI-systemer kan koble seg sikkert til ulike datakilder og verktøy – litt som å koble til en USB-C som gir kunstig intelligens tilgang til mer kontekst. For regnskapsførere betyr det at AI kan berikes med relevant informasjon og på den måten bidra til mer presise svar og bedre beslutningsstøtte.

Kunstig intelligens er allerede en del av Duett Økonomi. Et konkret eksempel er bilagsmottaket, der AI tolker og klassifiserer fakturaer og kvitteringer automatisk. Dette gir en betydelig effektivisering og færre feil, men regnskapsføreren har alltid siste ord i bokføringen.

Vårt prinsipp er klart: teknologi skal assistere og automatisere – men det er alltid regnskapsføreren som styrer. AI og MCP er teknologier for å gi bransjen mer tid til det strategiske og rådgivende arbeidet, der menneskelig innsikt og relasjoner er uerstattelige. Og én ting er sikkert: Duett vil fortsette å innovere med disse verktøyene for å gjøre regnskap enklere, tryggere og mer verdifullt for både regnskapsførere og deres kunder.

Hos Duett ser vi at MCP kombinert med kunstig intelligens gir store muligheter for regnskapsbransjen. Teknologien skal assistere og automatisere – men det er alltid regnskapsføreren som styrer. Én ting er sikkert: vi vil fortsette å innovere med disse teknologiene for å gjøre regnskap enklere, tryggere og mer verdifullt.

Jan Strandbakke, CPTO i Tripletex

Vi har registrert at det er mange som tar tak i MCP, og det er også andre initiativer som gjør mye av det samme. Det finnes både proprietære løsninger og åpne standarder som skaper muligheter og gjør spennende ting. Dette er selvsagt teknologier vi aktivt tester og vil tilby i vår portefølje mot våre partnere og kunder.

Vårt fremste mål er å lage løsninger som snakker med andre systemer, slik at kundene får mer ut av Tripletex, og det skal bli spennende å se hvilke standarder som vinner. Tripletex har en egen AI-assistent som i dag håndterer rundt 60 % av alle våre support-henvendelser og gir 95-96 % riktige svar på det folk spør om. Sånt er et godt grunnlag å bygge videre på. 

Med MCP og andre ting som jeg nevnte innledningsvis, kan slike assistenter snakke sammen og forsyne kundene med ny og bedre informasjon. Vi har et rikt API i Tripletex, og det er et sted mellom 500 og 600 aktive integrasjoner hver måned. At noe av dette vil gå via MCP eller andre protokoller/standarder, ser vi på som naturlig.

Tripletex kommer snart til å lansere mer AI-magi for både sluttbrukere og regnskapsførere i systemet. En assistent som en ansatt kan bruke til å føre timene sine, gi skreddersydd innsikt til bedriftseier eller en automatisk «avvisning» av reiseregninger hvis de for eksempel har glemt å spesifisere deltakere, for bare å nevne tre enkle, men konkrete eksempler. Dette handler om mye mer enn MCP, men at det er synergier her, er det ikke tvil om.

Som selskap legger vi stor vekt på å jobbe sammen og dele kunnskap. Vi kjører «Show and tell»-sesjoner månedlig hvor man viser frem teknologi som det jobbes med, og gjør alt fra dypdykk i MCP eller LangChain, til å ha dypere diskusjoner om det siste nye fra OpenAI og andre leverandører. Det er spennende også å kunne dra inn eksterne aktører som for eksempel kan fortelle oss mer om hvordan deres produkter eller teknologier fungerer og hvordan vi kan bruke dette. Videre deler vi informasjon gjennom Slack-kanaler med egne AI-diskusjoner både internt i Tripletex og generelt i Visma. Det som er helt sikkert er at det vi ser bevege seg i stor fart i disse dager, vil prege oss i månedene og årene som kommer.

Aleksander Blomskøld, CTO Fiken

Vi har lekt litt med MCP her, og vi har også fått med oss at noen entusiaster har laget en MCP-bro mot Fikens API. Selv om det er veldig kult det man kan få til, vurderer vi at å gi kundene direkte tilgang til noe sånt nå vil gi en stor risiko for både feilføringer og feilrapporteringer. Vi har derfor ingen umiddelbare planer om å utvikle en MCP-server for Fiken til eksternt bruk.