Disse støtter Revisorforeningens forslag om lettelser i åpenhetsloven

I forrige uke foreslo Revisorforeningen å forenkle åpenhetsloven. Mens det i dag er over 11.000 virksomheter som omfattes av loven, foreslår Revisorforeningen lettelser som bringer antallet ned i rundt 1.800. 

Forslaget består av å heve grensene til tersklene for store foretak i regnskapsloven. For å omfattes av loven skal virksomheten oppfylle to av følgende tre forutsetninger: Salgsinntekt over 580 mill. kr, balansesum over 290 mill. kr og/eller over 250 ansatte.

– Dette vil innebære en betydelig lettelse for små og mellomstore foretak. Insentivene i åpenhetsloven vil beholdes for viktige deler av norsk næringsliv, samtidig som kravene i stor grad rettes mot virksomheter med reell påvirkningskraft og tilstrekkelig kapasitet, sa foreningens leder Karen Kvalevåg. 

Støttes av Høyre og Frp

Økonomi24 har spurt arbeidsgiverforeninger og de største opposisjonspartiene om forslagene. De to førstnevnte støtter i stor grad forslagene. 

– Fremskrittspartiet ønsker på generelt grunnlag å redusere byråkrati og kostnader for norske bedrifter, så vi støtter fullt ut et slikt initiativ, sier Fremskrittpartiets Bengt Rune Strifeldt, som sitter i Næringskomiteen.

– Å fjerne egen redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven og heve grensene til tersklene for store foretak i regnskapsloven vil innebære en betydelig lettelse for små og mellomstore foretak, sier han. 

Høyres Tone Wilhelmsen Trøen i Familie- og kulturkomiteen er opptatt av forenklingene som kan følge med Revisorforeningens forslag: 

– Under Støre-regjeringen ser vi en tydelig utvikling med flere reguleringer og høyere skatter som gjør det mer krevende å drive bedrift i Norge. Vårt mål er at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Da må vi ha regelverk som fungerer i praksis, ikke bare på papiret. 

– Høyre vil forenkle hverdagen for næringslivet, og Revisorforeningens forslag til forbedringer i åpenhetsloven kan være et utgangspunkt for nødvendige justeringer. Vi tar innspillet til etterretning. Det samlede trykket fra staten på små og mellomstore bedrifter må ikke bli for stort, sier hun.

– Støtter alt som reduserer unødvendig byråkrati

– SMB Norge er positive til alle forslag som kan redusere unødvendig byråkrati for små og mellomstore bedrifter. Åpenhetsloven er viktig, men den må være treffsikker og ikke påføre små og mellomstore virksomheter uforholdsmessige byrder, sier administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge. 

– For SMB-bedrifter handler dette om å få bruke tiden på verdiskaping og arbeidsplasser – ikke på komplisert dokumentasjon. Regelverket må forenkles og tilpasses virkeligheten i norsk næringsliv, sier Rytman.

Kristian Ruth, som er direktør for bærekraft i Finans Norge, understreker at organisasjonen støtter åpenhetslovens formål. 

– Vår opplevelse er at åpenhetsloven har bidratt til både å øke antall bedrifter som jobber med aktsomhetsvurderinger, og øke kvaliteten på aktsomhetsvurderingene. Samtidig har åpenhetsloven ført til økte kostnader for næringslivet med mye papirarbeid som ikke nødvendigvis bidrar til at formålet oppnås, sier Ruth. 

Han erfarer at mange foretak har sendt ut ikke-standardiserte spørreskjemaer til svært mange av sine leverandører, uten nødvendigvis å ha gjort en risikovurdering i forkant, noe som ikke er i tråd med den risikobaserte tilnæringen til loven, OECDs retningslinjer eller UNGP. Dette har bidratt til å øke de administrative kostnadene ved loven, mener han: 

– Disse synspunktene støttes også av Barne- og familiedepartementets (BFD) evaluering av loven. Nå er endringene i aktsomhetsdirektivet (CSDDD) vedtatt i EU, og vi forventer at BFD vil legge ut på høring eventuelle endringer de foreslår i åpenhetsloven i forbindelse med aktsomhetsdirektivets implementering i Norge. Vi har per nå ikke tatt stilling til hva vi mener om innslagspunktet for åpenhetsloven, men vil vurdere dette når BFD legger frem sitt forslag.