Velger annen tilnærming enn Norge:
Obligatorisk EHF i Danmark kommer til å koste systemleverandørene 82 millioner kroner
Nå vil også danskene ha obligatorisk e-fakturering, men med en annen tilnærming enn Norge. Heller enn å plassere ansvaret hos den enkelte bedrift, vil danskene pålegge systemleverandørene å sikre dette – til en estimert engangskostnad på 55 millioner danske (og rundt 82 millioner norske) kroner.
Katrine Winding, vicedirektør for Analyse og Teleregulering, Erhvervsstyrelsen.
Steen Brogaard
Erhvervsstyrelsen i Danmark har sendt på høring et utkast til nye krav til digitale standard bokføringssystemer, og målet er å få de nye reglene vedtatt slik at de kan tre i kraft samtidig som de norske reglene: Ved det kommende årsskiftet.
Danskene legger de opp til en fundamental omlegging av strategien for å øke utbredelsen av e-fakturering i næringslivet.
Her hjemme vedtok Stortinget nylig regler for pliktig digital bokføring og elektronisk fakturering, lagt opp som et direkte lovkrav for den enkelte virksomhet om å sørge for digital systemkapasitet og fakturadistribusjon.
Danskene velger derimot å angripe digitaliseringen fra motsatt side: De skyver hele implementerings- og sanksjonsbyrden over på systemleverandørene (se kostnadsoverslag lenger nede i artikkelen).
Tvangsinnmelding som standardinnstilling
Etter de gjeldende danske reglene skal registrerte bogføringssystemer understøtte at virksomheter frivillig kan velge å melde seg som mottaker av e-faktura i Nemhandelsregistret (tilsvarende ELMA her i Norge).
For å få fart utbredelsen foreslår Erhvervsstyrelsen nå en «opt-out»-modell, hvor leverandører av digitale bokføringssystemer påbys å registrere alle sine kunder i dette registeret, med mindre de aktivt motsier seg dette innen fire uker.
Ved siden av den automatiske registreringen innføres det krav om at økonomisystemene ved enhver fakturering automatisk må kontrollere om mottakeren finnes i Nemhandelsregistret. Dersom kunden er registrert, pålegges systemet å presentere e-faktura som brukerens førstevalg.
Massiv hvitvaskingskontroll med MitID
De nye danske kravene stopper imidlertid ikke ved selve fakturaformidlingen. For å styrke tilliten til den digitale infrastrukturen og forebygge økonomisk kriminalitet, innføres det dype, tekniske krav til identitetsvalidering og datasikkerhet:
Identitetsbekreftelse av kunder: Systemutbyderen må bekrefte identiteten, de låste stamopplysningene (navn, adresse, CVR-nummer) og supplerende stamopplysninger for alle nye og eksisterende kunder og sluttkunder med MitID. Eksisterende kunder må gjennomføre valideringen før de kan tilgå systemet igjen.
Brukerkontroll: Utbyderen skal bekrefte identiteten til alle fysiske personer som har rettigheter til å bokføre i systemet, som utgangspunkt med MitID.
Låsing av bankopplysninger: Supplerende stamopplysninger om virksomhetens betalingsopplysninger eller EAN-nummer skal låses, og kan kun endres dersom brukeren samtidig bekrefter sin identitet med MitID.
Forbud mot sletting: For å sikre sporbarhet og etterlevelse av regnskapslovgivningen, etableres det et strengt teknisk forbud i systemene mot at en bruker kan slette mottatte eller avsendte elektroniske forretningsdokumenter og bilag. Dette forbudet skal også gjelde dokumenter før de overhodet er blitt bokført.
Millionregning til systemleverandørene
Erhvervsstyrelsen erkjenner at de foreslåtte tiltakene stiller strenge og kostbare krav til utbyderne av de registrerte bokføringssystemene. De har vurdert at rundt 75 forskjellige leverandører, som samlet sett har 97 systemer på markedet, vil få omstillingsomkostninger på rundt 55 millioner danske kroner (tilsvarende rundt 82 mNOK), i tillegg til løpende årlige omkostninger på ca. 14,6 millioner danske kroner (nær 22 mNOK) fra og med neste år av.
Myndighetene advarer samtidig systemleverandørene mot å forsøke å utsette prosessen. Det bemerkes spesifikt i høringsbrevet at omstillingsomkostningene forventes å stige markant dersom kravet om identitetsbekreftelse med MitID ikke innføres nå, ettersom systemhusene uansett må gjøre omfattende tekniske justeringer for å håndtere de øvrige e-fakturakravene.
Ekstremt knapp tidsfrist
Tidslinjen i det danske høringsutkastet fremstår som svært ambisiøs for selskaper som leverer ERP- og regnskapssystemer i det nordiske markedet. Den endelige kunngjøringen forventes utstedt tidlig i september 2026, og målet er altså at reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2027.
For å gjøre dette mulig, har Erhvervsstyrelsen lagt inn en teknisk «felle» for utbyderne: Bestemmelsene som pålegger systemene å ha klar funksjonalitet for å sende direkte varsel til samtlige eksisterende kunder om at de blir automatisk registrert i Nemhandelsregisteret, trer i kraft allerede 30. november 2026.
For programvareutviklere betyr dette i praksis at den reelle tidsfristen for koding, testing og produksjonssetting av Nemhandel-integrasjonen ikke er i 2027, men allerede tre måneder før. Dersom et system ikke har denne varslingsfunksjonaliteten feilfritt på plass i slutten av november, vil leverandøren i praksis ha brutt forskriften før selve hovedloven engang har trådt i kraft .
Høringsfristen for det danske forslaget er satt til mandag 17. august 2026.