ESRS-lettelser: Større spillerom allerede i 2025
EU gir selskaper flere valgmuligheter i bærekraftsrapporteringen. Mye kan kuttes, men vær forsiktig med å fjerne informasjon som kundene etterspør, sier revisorer i Deloitte.

Endringene i bærekraftsrapportering kommer raskt, og sommeren 2025 brakte med seg flere viktige beslutninger. I et nytt webinar publisert denne uken, går Deloitte gjennom tre hovednyheter: Den såkalte QuickFix-forordningen, forenklinger i EU-taksonomien og EFRAGs forslag til reviderte ESRS-standarder.
– Tempoet i regelverksutviklingen er fortsatt høyt, og det kan være krevende å holde oversikt, sier Guro Magnetun Heimvik, nordisk ESG Assurance-leder i Deloitte.
Stopp klokken, utsettelser og forenklet taksonomi
Kristine Moum Flateland minner om bakgrunnen for lettelsene: EU har lagt opp til en «omnibuspakke» av forenklinger, der første del allerede er gjennomført.
– Stopp klokken-direktivet gir to års utsettelse i rapporteringsplikten for bølge 2- og 3-selskaper.
For norske foretak ble dette innarbeidet i forskrift til regnskapsloven 3. juli. Dermed gjelder de gamle overgangsreglene for selskaper som egentlig skulle startet i 2025 og 2026.
Kjersti Okstad fra Deloittes fagavdeling understreker at bare deler av endringene får virkning allerede fra 2025:
– Foretak i bølge 1 skal ikke rapportere på flere datapunkter i 2025 og 2026 enn de gjorde i 2024. QuickFix-forordningen og taksonomien får virkning allerede fra 2025. Det forutsetter riktignok at endringene implementeres i norsk rett, og alt tyder på at det vil skje, sier hun.
Samtidig er EU-taksonomien vesentlig forenklet. Antall datapunkter er redusert med 64 prosent for ikke-finansielle selskaper og 89 prosent for finansielle. En ny vesentlighetsgrense på 10 prosent gjør at mindre aktiviteter kan holdes utenfor vurderingene.
– Rapporteringstabellene er betydelig kortet ned, og enkelte, som for kjernekraft og gass, er fjernet helt, sier Okstad.
Den tredje nyheten er EFRAGs forslag til reviderte ESRS-standarder, publisert 31. juli og på høring til 29. september.
– Dette er et forenklet sett standarder som halverer lengden, kutter i obligatoriske datapunkter og klargjør språk og struktur, sier Flateland. Hun viste til at kravene i E1-standarden alene er redusert fra 197 datapunkter til 92 – en nedgang på over 57 prosent.
Ikke kutt opplysninger som kundene og andre forventer
Deloitte anbefaler å løfte blikket og ikke bare vurdere hva som kreves for å oppfylle kravene, men også å vurdere interessentperspektivet:
– Du kan nå ta ut informasjon du hadde med i fjor, men gjør en kost-nytte-vurdering. Ikke kutt opplysninger som interessentene dine forventer, eller som er strategisk viktige, sier Flateland.
Hun peker også på at bølge 2- og 3-selskaper bør bruke utsettelsen klokt:
– Gjennomfør gap-analyser og lær av selskaper som allerede har rapportert.
Et annet sentralt poeng er at for EU-taksonomien kan selskapene faktisk velge rapporteringsgrunnlag for 2025: Man kan rapportere etter fjorårets regler også i år, men må være forberedt på nye krav i 2026. For banker er det dessuten adgang til å unnlate rapportering på EU-taksonomien i 2025 og 2026, men da må de avstå fra å hevde taksonomiforenelighet i noen aktiviteter.
Deloitte oppfordrer videre selskapene til å følge med på EFRAGs høring og gi innspill:
– Her vil vi oppfordre alle til å gå inn på EFRAGs sider og sende egne høringssvar på forslaget.
Til slutt minner de om at selv virksomheter som ikke er CSRD-pliktige bør vurdere å tilpasse seg:
– Se til markedets forventninger og alternative standarder som VSME, sier Flateland.
Deloittes råd til selskapene
Deloitte fremhever at lettelsene gir spillerom, men at de må brukes med omhu:
Hold momentum i arbeidet hvis du er bølge 1.
Bruk utsettelsen klokt hvis du er bølge 2 eller 3.
Ikke kutt informasjon som interessenter forventer.
Vurder nøye hvilke lettelser som gir reell nytte.
Følg med på EFRAGs høring og delta aktivt.
Husk at også selskaper uten CSRD-plikt møter økende krav fra markedet.
– Det er lettelser som gis, og de har man anledning til å bruke, men tenk over ikke å utelate informasjon som interessentene dine forventer å finne, eller opplysninger som er strategisk viktige, sier Flateland.