Under 1000 ansatte, 200 og 172 mEUR i hhv. omsetning og balanse?
EU innfører en ny selskapskategori for å unngå at vekstbedrifter får byråkrati-sjokk
EU-parlamentet har vedtatt å opprette en ny selskapskategori, «small mid-caps», for å redusere spranget fra SMB til storkonsern. Endringen innebærer at selskaper med opptil 1000 ansatte beholder viktige administrative unntak innen både personvern og kapitalinnhenting.
Publisert
For europeiske selskaper i vekst har overgangen fra små og mellomstore bedrifter (SMB) til kategorien «store foretak» lenge vært brå:
I samme øyeblikk som en virksomhet passerer gitte terskelverdier for ansatte eller omsetning, blir de truffet av en bølge med nye regulatoriske krav som ofte oppleves som fullstendig ute av proporsjoner for organisasjoner som fortsatt er i en ekspansjonsfase.
Når EU nå innfører den nye kategorien «small mid-caps» (SMC), er meningen å innføre en slags administrativ støtdemper. Denne nye mellomklassen i næringslivet gjør det enklere for lovgiverne å målrette lettelser mot selskaper som har vokst ut av SMB-drakten, men som ennå ikke har opparbeidet seg ressursene til å agere som et fullskala industrikonsern.
Som Økonomi24 tidligere har omtalt i forbindelse med EUs arbeid for å styrke europeisk konkurransekraft, er dette grepet en direkte oppfølgelse av anbefalingene i den mye omtalte Draghi-rapporten.
Annonse
Utvider grensene for forenkling
Europaparlamentet har landet på ambisiøse terskelverdier for den nye kategorien. For å defineres som en «small mid-cap», foreslås det at selskapet må ha:
Færre enn 1000 ansatte.
Enten en omsetning på opptil 200 millioner euro eller en balansesum på inntil 172 millioner euro.
Dette er betydelig høyere grenser enn Europakommisjonen opprinnelig foreslo (750 ansatte, omsetning på 150 millioner euro og 129 millioner euro i balansesum), noe som betyr at en langt større andel av norske og europeiske vekstbedrifter vil falle inn under de nye unntaksreglene.
Et av de mest konkrete tiltakene er knyttet til personvernforordningen (GDPR). Under det nye regelverket skal dagens unntak fra protokollføringsplikten for SMB-er utvides til også å gjelde SMC-er. Dette gjelder i tilfeller der databehandlingen ikke anses som høyrisiko for de registrertes rettigheter.
Innenfor finansiering legges det opp til at disse selskapene skal få bedre tilgang til kapitalmarkedene. Ved å endre MiFID-direktivet (Markets in Financial Instruments Directive), kan SMC-er benytte seg av de forenklede reglene for prospekt og rapportering som i dag er forbeholdt vekstmarkeder for SMB-er. Dette er ment å gjøre det billigere og mindre administrativt krevende å hente kapital på offentlige markeder.
Annonse
Miljøkrav og kritisk infrastruktur
Reformen berører også spesifikke sektorer. For aktører som opererer innenfor batterisektoren, foreslår parlamentet at kravet til oppdatering av aktsomhetsvurderinger (due diligence) skal skje hvert femte år, fremfor hvert tredje år som tidligere planlagt.
Tilsvarende vil medlemslandene bli pålagt å støtte SMC-er som defineres som kritisk infrastruktur i arbeidet med å implementere sikkerhetsforpliktelser.
Mandatene er nå godkjent av parlamentet, og da gjenstår bare forhandlinger med Rådet før de endelige lovtekstene kan vedtas. Europaparlamentet har lagt opp til at terskelverdiene skal revideres hvert femte år for å sikre at de holder tritt med den økonomiske utviklingen.
