Skatteetatens datadeling sparer regnskapsførere en arbeidsuke i året – helt uten AI

Hvis du er en av dem som begynner å gå passe lei av å høre om hvor mye tid du kan spare på å bruke kunstig intelligens, kan dette være en historie for deg:

Skatteetaten innførte nylig løsningen «Krav og betalinger», et grensesnitt (API) som gjør det enkelt for banker, regnskapsforetak, revisjonsselskaper og leverandører av regnskapssystemer å hente ut en samlet oversikt over virksomheters skatte- og avgiftskrav (pluss at de også kan hente ut full transaksjonshistorikk mellom etaten og virksomhetene).

Utviklingen skjer i regi av Skatteetatens program Fremtidens innkreving. Tidligere måtte regnskapsførerne hente ut denne informasjonen manuelt gjennom å ringe Skatteetaten eller slå opp på hvert enkelt selskap på en webside, men med det nye systemet kan dataene hentes rett inn i virksomhetenes egne fagsystemer (og altså helt uten at de behøver å bruke det minste lille snev av kunstig intelligens)!

Skatteetatens mål har blant annet vært å gi systemleverandørerne mulighet til å utvikle tjenester som skaper forenkling, effektivisering og bedre datakvalitet for næringslivet.

Reduserte telefonkøen med 80 prosent

Hvis du synes at dette høres kjent ut, kan det være fordi alt dette startet da Skatteetaten opprinnelig lanserte en versjon av tjenesten «Krav og betalinger» på sine egne nettsider i 2023.

– Planen har hele tiden vært å sluse dataene direkte inn i regnskapssystemene, men prosessen har måttet vente på at Digitaliseringsdirektoratet (DigDir) skulle få på plass den nye løsningen for tilgangsstyring som skal gjelde for alle tjenester på Altinn3, sier Rune Langsø Johansen.

Han er programeier for Fremtidens innkreving i Skatteetaten, og kan fortelle at interessen fra markedet var massiv allerede lenge før systemintegrasjonene var på plass.

Regnskapsførere og revisorer logget seg inn manuelt og lastet ned transaksjonsdata til regneark i stort omfang, noe som formodentlig har spart dem for svært mye tid fremfor å sitte i telefonsamtaler (eller telefonkø). Det har vært positivt også for Skatteetaten:

– Antall henvendelser om svar på mva-avstemming har falt med 80 prosent, forteller han.

Frigjør 30 timer i året

Men de aller største besparelsene kommer nok andre steder i samfunnet, som for eksempel regnskapssystemene bruker opplysningene til å utvikle ny funksjonalitet. Det kan for eksempel være automatisert avstemming av regnskap mot inn- og utbetalinger, varslingstjenester basert på betalingsinformasjon, samt til å lage likviditetsprognoser eller bedre beslutningsstøtte.

Ifølge Skatteetaten er det Fiken som var aller først ute med å ta i bruk API-et, og de har brukt det til å utvikle funksjonalitet for automatisert avstemming av skatte- og avgiftskrav. For regnskapsførere som bruker Fiken til å føre regnskap for kunder, er dette en endring som kan få stor betydning.

Regnskapsfører Joachim Haugen driver det lille regnskapsforetaket Byge Regnskap. Der hjelper han småbedrifter som gjør mye av sitt eget regnskap selv i Fiken, men som innimellom trenger noe hjelp fra en regnskapsfører. Han bruker denne funksjonen hver gang han avstemmer et regnskap, altså enten i forbindelse med årsregnskapet eller ved den to-månedlige mva-innsendelsen.

– Før brukte jeg 10–15 minutter per selskap, hver termin, på avstemming av regnskapet for å kontrollere at det er korrekt. Nå bruker jeg knapt ett minutt, sier Haugen – som i sitt eget foretak har bestemt at han bare skal ha 30-timers arbeidsuke.

– Dette sparer meg for mellom 20 og 30 timer i året og gir meg dermed faktisk en hel uke, som jeg tar ut i ferie, smiler han.

Ruller ut nytt frist-API

Snart utvides løsningsuniverset med en helt ny tjeneste kalt «Frister», som allerede er operativt som en prøvetjeneste for systemleverandørene. Målet er å fjerne de manuelle Excel-arkene mange regnskapsbyråer bruker for å holde styr på kundenes individuelle tidsfrister.

– Vi fortsetter å berike løsningsuniverset og vil inkludere tjenester for «Frister og oppgaver» – dette er svært ønsket av markedet. Her starter vi med mva-melding og alle frister knyttet til skattemelding næring, sier Johansen.

Tanken er at systemleverandørene skal bruke datagrunnlaget til å bygge personifiserte varslingstjenester og likviditetsprognoser inn i selve regnskapsprogrammene.

– Dette er et steg i retning av mer sammenhengende digitale tjenester og viser hvordan datadeling mellom offentlige og private aktører skaper konkret verdi for sluttbrukerne, sier Johansen videre.