Høyesteretts Caiano-dom har allerede endret praksis for «unnskyldelige» tastefeil

Skatteetaten har lenge ført en helt kompromissløs linje der skattepliktige og deres rådgivere ilegges sanksjoner for brudd på opplysningsplikten, selv i tilfeller hvor den aktuelle feilen skyldes teknisk svikt eller ren uaktsomhet under elektronisk innsending.

En fersk og enstemmig avgjørelse fra Skatteklagenemndas store avdeling setter nå en effektiv stopper for denne praksisen.

Saken berørte en næringsdrivende pensjonist som ble ilagt 10 prosent tilleggsskatt etter at forhåndsutfylte inntektsopplysninger om lønn og pensjon på i underkant av én million kroner falt bort under innsendingen.

Rådgiveren benyttet et moderne årsoppgjørsprogram til den temabaserte skattemeldingen, men på grunn av manglende samhandling mellom programmet og skatteetaten.no, ble dataene slettet. Før innsending genererte systemet en foreløpig skatteberegning på 0 kroner, noe som ble lagt til grunn som et hendelig uhell.

Ny praksis  etter Caiano-dommen

Skattekontoret og sekretariatet for Skatteklagenemnda innstilte opprinnelig på at tilleggsskatten skulle opprettholdes. Begrunnelsen var at skattepliktige bærer et selvstendig ansvar for å etterkontrollere kvitteringen på «Min side», og at det ikke forelå bevis for tekniske feil i etatens egne systemer på innleveringstidspunktet.

Skatteklagenemndas store avdeling valgte imidlertid å overprøve innstillingen fullstendig, med forankring i den såkalte Caiano-dommen. Der landet Høyesterett med knappest mulig flertall (3 mot 2) på at utilsiktede tastefeil eller feilklikk ved elektronisk utfylling må likestilles med tradisjonelle skrivefeil, så lenge det som er ført inn ikke samsvarer med det utfylleren hadde til hensikt å oppgi.

I sitt vedtak peker Skatteklagenemnda på at det i denne saken kun var to mulige forklaringer på hvorfor de forhåndsutfylte inntektene falt bort: Enten måtte de ha blitt fjernet aktivt og bevisst, eller så har det skjedd en teknisk svikt i samhandlingen mellom årsoppgjørsprogrammet og Skatteetatens systemer.

Siden det ikke forelå noen holdepunkter for at det hadde skjedd en aktiv sletting, og skatteyteren gjennom 25 år har opptrådt lojalt uten ligningsavvik, la nemnda Høyesteretts bevisprinsipp til grunn: «Ved tvil om hva som har skjedd, kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn et bevisresultat som er til skatteyters ugunst».

Dermed konstaterer nemnda at det foreligger en regne- og skrivefeil som kvalifiserer til unntak for tilleggsskatte etter skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd bokstav b.

Urimelig skattebyråkrati

Det aktuelle skattekontoret argumenterte med at feilen ikke var «åpenbar», ettersom det å stå uten personinntekt i et enkelt år kan ha en naturlig forklaring.

Nemnda avviste dette som en for snever tolkning og uttalte at det tvert imot må anses som fullstendig påfallende at skattemeldingen til en eldre pensjonist overhode ikke inneholder personinntekt, pensjon, bankinnskudd eller renter.

Avgjørelsen slår fast at det ikke kan kreves at ligningsfunksjonæren umiddelbart forstår hva feilen består i, så lenge det ved normal grundighet er klart at noe er galt.

Skatteyter trakk i sin argumentasjon frem det urimelige i at staten krever fulldigitaliserte regnskaps- og årsoppgjørssystemer, for deretter å skyve hele risikoen for komplikasjoner over på brukerne.

Skatteklagenemndas enstemmige vedtak sikrer nå at feil i datatjenester og årsoppgjørsprogrammer underlegges en bredere og mer skjønnsom vurdering i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), der tilleggsskatt er å anse som straff.