Hydros metode for IFRS 18: Systemendringer, nøkkeltall og kulturendring på én gang

IFRS 18 ble vedtatt av IASB i 2024 og skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2027. Den erstatter IAS 1 og bringer med seg en tydeligere struktur på resultatregnskapet, inkludert tre nye hovedkategorier: operating, investing og financing – på godt norsk. 

IFRS 18 var et hovedtema under et KPMG-seminar i forrige uke, og der fortalte Karina Vasstveit Hestås i Hydro om deres arbeid med å rekke fristen. Hestås er Head of Group Accounting Policies i det norske industrikonsernet. 

– Vi bruker dette som en anledning til å stille grunnleggende spørsmål. Det virker kanskje lenge til 2027, men vi skal jo sammenligne med 2026. Og før det må vi ha systemer på plass, kontoplaner, segmentoppstillinger og nøkkeltall som gir mening, sier Karina Vasstveit Hestås. 

IFRS 18 handler ikke bare om ny presentasjon; standarden endrer hvilke summer som vises, hvordan inntekter og kostnader skal grupperes, og hvilke ikke-GAAP-tall som må forklares i detalj i en egen note. Det stiller krav til hele økonomifunksjonen.

450 rapporteringsenheter – og like mange spørsmål

Hydro har en kompleks virksomhetsstruktur. Med aktivitet i 41 land, 140 lokasjoner og rundt 450 rapporteringsenheter, er det ikke rart at implementeringen av IFRS 18 griper dypt inn i organisasjonen.

– Vi har mange interne transaksjoner og varestrømmer. Da må klassifiseringen treffe riktig på begge sider. Det må være balanse mellom selger og kjøper, og systemene må være presise, sier Hestås.

Det handler om å sikre at elimineringer slår ut riktig, og at valutaeffekter, konserninterne lån og finansieringsposter klassifiseres konsistent på tvers.

Hydro bruker mer enn 20 ERP-systemer av en viss størrelse, og tilpasninger må gjøres i alle. For å gjøre dette mulig startet konsernet tidlig med planlegging, datainnsamling og ny kontoplan.

– Den siste gangen vi så grundig på kontoplanen, var da vi gikk over til IFRS. Det begynner å bli 20 år siden. Nå har både Hydro og verden endret seg. Kanskje det er på tide at kontoplanen gjør det også, sier hun.

Målet er å fange mest mulig data fra ordinær rapportering – og slippe å samle inn særdata i ettertid. Det vil spare organisasjonen for mye dobbeltarbeid i 2026.

Nye nøkkeltall: Rydding i APM-jungelen

IFRS 18 krever at selskaper offentliggjør sine såkalte management performance measures (MPMs). Dette er måltall som ikke er definert i IFRS, men som brukes i offentlig kommunikasjon. Her har Hydro en omfattende portefølje å rydde i.

– Vi har mange APM-er. EBIT, EBITDA, justert nettoinntekt, justert EPS, ROACE, sysselsatt kapital, justert gjeld. Det er nesten en dyrehage, sier Hestås.

– Nå må vi vurdere hvilke som faktisk gir verdi, hvilke som fortsatt skal brukes, og hvordan de skal defineres i en ny virkelighet. Kanskje vi klarer oss med færre nøkkeltall.

Hydro har etablert et eget «adjustment framework» som skal definere hvilke elementer som justeres ut av IFRS-tallene for å lage MPM-ene. Men arbeidet er krevende.

– Vi trodde vi skulle være ferdige på et par måneder. Nå har vi holdt på i over et halvt år, og det er fortsatt i prosess. Men vi lærer utrolig mye underveis.

Segmenter og resultater: Hva skal egentlig måles?

Et annet stort spørsmål er hvordan segmentrapporteringen skal tilpasses den nye strukturen. Hydro har tidligere brukt EBIT og EBITDA som anker i segmentnoten. Det lar seg ikke videreføre.

– Vi vurderer nå å bruke «operating profit before depreciation, amortisation and impairments» (OPDAI) som et nytt ankerpunkt. Det er mer i tråd med resultatoppstillingsreglene, sier Hestås.

Men det er også behov for justerte versjoner, særlig på grunn av risikostyringsderivater som ikke lar seg regnskapsføre under hedge accounting.

– Vi har ganske mange tilknyttede selskaper. De har vi tidligere inkludert i EBITDA. Nå må vi håndtere dem utenfor driften. Det påvirker hvordan vi forteller historien vår, og hvordan vi planlegger fremover.

Aggregering, disaggregering – og energikostnader på ny linje

Et nytt krav i IFRS 18 er at selskaper må gi mer informasjon både i oppstillingen og i noter. «Andre kostnader» som samlepost skal helst unngås, og vesentlige kostnadselementer skal synliggjøres.

– Vi kommer nok til å legge inn en egen linje for energikostnader. Det er naturlig for en energiintensiv industri som vår. For andre poster må vi se på tallene før vi bestemmer oss, sier Hestås.

Men for å kunne ta den avgjørelsen må man ha data. Derfor prioriteres det nå å skaffe til veie mer finfordelte tall tidlig – også på områder man ennå ikke vet om skal rapporteres i hovedoppstillingen eller i noter.

Intern forankring og opplæring: Alle må med

Arbeidet med IFRS 18 har vært forankret hos både ledelsen, styrets revisjonsutvalg og investor relations.

– De må være ambassadører for prosjektet. Vi trenger at de forstår hvorfor dette er viktig – og at de gir innspill tidlig nok til at vi kan bygge det inn i systemene, sier Hestås.

Det interne rapporteringsmiljøet har også fått opplæring, og Hydro balanserer mellom å informere for tidlig – og å vente for lenge. For mange enheter vil de nye måltallene være grunnlag for planlegging og budsjett fra og med 2027, som lages i 2026.

Hydro har etablert en tidslinje med disse milepælene:

• 2025: Systemendringer, kontoplan, opplæring, datainnsamling

• 1. januar 2026: IFRS 18-relevant datainnsamling starter

• Vår 2026: Segmentrapportering og MPM-struktur fastsettes

• Februar 2027: Årsrapport 2026 publiseres etter IAS 1

• Mars 2027: Omarbeidede sammenligningstall for 2026 publiseres

• April 2027: Første kvartalsrapport med IFRS 18

• Februar 2028: Første årsregnskap med IFRS 18-ramme fullt ut

– Ambisjonen er at transaksjonene vi har fra januar 2026 skal fanges riktig fra første stund. Da må vi treffe godt, ikke bare på tallene, men på strukturen, sier hun.

Råd til andre: Ikke vent

Hydros erfaringer så langt gir flere klare anbefalinger:

• Start med kontoplan og systemer – de tar lengst tid.

• Gå gjennom nøkkeltall og vurder hvilke som skal videreføres.

• Kartlegg kontrakter som henviser til gamle tall.

• Forankre prosjektet i ledelsen og kommuniser bredt internt.

• Bygg rapportering som er robust – også når selskapet endrer seg.

– Det handler om mer enn compliance. Vi må kunne fortelle Hydros historie – med tall som faktisk gir mening for oss. Da må vi finne balansen mellom struktur, sammenlignbarhet og relevans, sier Hestås.

Og så gjenstår det å se hvor godt de treffer.

– Vi håper vi treffer godt nok. Vi er ikke ferdige – men vi er i gang. Og det er faktisk verdifullt i seg selv.