Juristene ser et forsiktig budsjett med ubehagelige overraskelser
Statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober. Regjeringen legger opp til små justeringer i skattesystemet, men flere advokatfirmaer peker på at budsjettet likevel rommer reelle innstramminger.

Tre av landets største rådgivningsmiljøer, EY, Deloitte og BDO, er samstemte i at regjeringen har valgt en forsiktig linje. Samtidig peker de på at flere forslag allerede nå strammer til for utvalgte bransjer – og at den politiske dragkampen om skatt og formue først vil stå i 2027.
Finans, eiendom og fornybar energi blir blant sektorene som merker endringene først. For resten av næringslivet handler 2026 om å forberede seg på den store skattereformen som kommer etterpå.
Et mellomår før 2027 – men ikke uten realiteter

Advokatene Egil Jakobsen og Petter Bjørklund i EY mener budsjettet i stor grad fremstår som et mellomår, men med klare signaler om hva som kommer.
– Regjeringen foreslår dels moderate og dels forventede endringer i skatte- og avgiftsregelverket for 2026, men for enkelte bransjer er endringene vesentlig og innstrammende, sier de.
Flere deler vurderingen av at budsjettet er preget av ro før stormen.

– Forventningene til statsbudsjettet var lave, ettersom de store skattegrepene først er ventet i et varslet skatteforlik med forventet endelig resultat i 2027, sier Wensing Li og Christoffer Cornelius Østerhaug, partnere i Deloitte.
De beskriver budsjettet som forsiktig, men ikke uten substans.
– Samlet sett er dette et relativt forsiktig budsjett uten dramatiske endringer, men med enkelte viktige nyheter for selskaper og aksjonærer, sier de.

Også Irene Bredvold Weiby i BDO peker på at forslaget i realiteten er starten på et forhandlingsløp.
– Dette budsjettet er et startpunkt for videre forhandlinger siden regjeringen er avhengig av å hente støtte fra samarbeidspartiene for å få flertall. Gitt stortingssammensetningen er det kanskje vel så interessant hvordan budsjettforliket vil se ut, sier hun.
Skattestramminger for utvalgte bransjer
Flere advokater peker på at regjeringens forslag til endringer i skatt og avgift vil få merkbare følger – særlig innen finans.

EYs advokater fremhever at innføringen av mva-plikt ved snudd avregning for fjernleverbare tjenester brukt i Norge vil gi både økt administrasjon og kostnader i bank-, forsikrings- og finansbransjen.
– Tiltaket retter seg særlig mot bank-, forsikrings- og finansbransjen, og vil medføre økt administrasjon for berørte virksomheter, sier Jakobsen og Bjørklund. Provenyvirkningen er anslått til 800 millioner kroner årlig.

Også i Deloitte mener de at endringene vil merkes i næringslivet.
– På skatte- og avgiftsområdet for bedriftene kom det flere forslag som var forventet at kanskje skulle komme på et senere tidspunkt i forbindelse med skatteforliket, sier Østerhaug.
Innen eiendom viser EY-advokatene til at eiendomsutviklere må tilpasse seg nye rammevilkår.
– Det blir naturligvis interessant å se hvordan regelendringen påvirker utvikling av borettslag fremover, og ikke minst hvordan transaksjonsmarkedet og tomtepriser påvirkes av lovforslaget, sier de.
Når det gjelder kraftsektoren, peker EY og BDO på at flere produsenter kan omfattes av grunnrenteskatt fremover. Weiby i BDO mener selskapene bør tenke gjennom hvordan dette skatteregimet vil påvirke deres virksomhet.
Strammere regler for kapital og utbytte
Et forslag som alle tre advokatfirmaene trekker frem, gjelder innbetalt aksjekapital. Regjeringen vil hindre at aksjonærer tar ut tidligere innskudd skattefritt når aksjene har skiftet eierskap.
– I dag kan man ta ut slik kapital skattefritt, og denne retten følger aksjen også når den selges til en ny eier. Regjeringen mener dette bør endres, forklarer Deloitte-partner Wensing Li.
Endringen innebærer at skattefriheten i fremtiden skal knyttes til hvor mye den enkelte eier faktisk har betalt for aksjen.
– Det betyr at man ikke lenger kan ta ut mer skattefritt enn sin egen investering, sier Li.
EY understreker at departementet har sendt to alternative modeller på høring, begge ment å forenkle regelverket – men som også kan gi uheldige utslag for enkelte personlige skattytere.
BDO-advokaten mener mange vil handle før endringen trer i kraft.
– Vi ser ikke bort fra at flere vil ta ut innbetalt kapital frem mot 2027. Her er det da viktig å sørge for at man kan dokumentere berettigelse til skatteposisjonen, sier Weiby.
Forutsigbarhet og stabilitet etterlyses
Til tross for at budsjettet er nøkternt, etterlyser alle tre miljøer stabilitet og langsiktighet i skattesystemet.
– Det er få store overraskelser knyttet til skatt og avgift, og det er i tråd med forventningene siden Stoltenberg har invitert til en skattekommisjon, sier Weiby.
Hun stiller likevel spørsmål ved behovet for en ny kommisjon.
– Det er et behov for stabilitet og forutsigbarhet, men det er ikke ensbetydende med at vi trenger en ny kommisjon for å utrede skattesystemet, sier hun.
Deloitte-advokatene deler ønsket om ro, men mener næringslivet samtidig bør bruke mellomåret aktivt.
– Årets budsjett er en mellomstasjon uten de store skattegrepene. CFOer bør allerede nå tenke fremover og forberede seg på eventuelle større endringer i årene som kommer, sier Li.
Et varslet taktskifte i 2027
Selv om årets budsjett fremstår teknisk og forsiktig, tolkes det av flere som en bevisst oppladning til større endringer.
EY-advokatene viser til at regjeringen allerede har begynt forarbeidet:
– Regjeringen benyttet også anledningen å sende forslag om endring av regelverket for tilbakebetaling av innbetalt kapital ut på høring, sier Jakobsen.
For næringslivet betyr det at 2026 ikke blir et hvileår, men en periode for å forberede seg på endringer i både skatt, kapital og struktur.
– Det er et mellomår, men et mellomår med konsekvenser, oppsummerer Deloitte-advokatene.