Kan tape millioner på feil om MVA i oppkjøp

MVA-behandlingen av oppkjøpskostnader har de senere årene blitt strammet inn av avgiftsmyndighetene. Resultatet er at mange selskaper og rådgivere har lagt til grunn at fradragsretten i praksis er borte.

– Det stemmer ikke. Vi ser at mange selskaper legger til grunn at det ikke er fradragsrett i det hele tatt. Det er en for enkel tilnærming, sier Cathrine Lund, advokat og partner i Aider Legal.

Kjernen i problemstillingen er at kjøp og salg av aksjer er unntatt merverdiavgift. Dermed vil også kostnader knyttet til selve aksjetransaksjonen som hovedregel ikke gi rett til fradrag. Dette har i praksis blitt tolket vidt – ofte for vidt, sier hun:

– Det er riktig at selve aksjeervervet ikke gir fradragsrett. Men utfordringen oppstår når man automatisk legger samme vurdering til grunn for alle tilknyttede kostnader.

– Ikke én kostnadstype

Et sentralt poeng er at «transaksjonskostnader» ikke er en egen juridisk kategori.

– Transaksjonskostnader er et praktisk begrep, men har ingen selvstendig betydning i merverdiavgiftsretten. Hver kostnad må vurderes konkret, sier Trond Ingebrigtsen, også han advokat og partner i Aider Legal.

Hver enkelt kostnad må vurderes opp mot tilknytningskravet i merverdiavgiftsregelverket. Det avgjørende er om anskaffelsen er relevant for og har en tilstrekkelig nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

– Mange vurderer dette for grovt. Det er ikke slik at én faktura nødvendigvis skal behandles likt i sin helhet, sier Ingebrigtsen.

Kan knyttes til drift

I mange oppkjøp – særlig industrielle oppkjøp – er det ikke aksjene i seg selv som er målet. Det er virksomheten som skal integreres og bidra til økt omsetning, nye markeder eller styrket drift.

– Dette åpner for en mer nyansert vurdering av rådgivningskostnadene. Nøkkelen er å dekomponere bistanden. Ser man på hva som faktisk leveres, vil deler av arbeidet ofte være rettet mot den avgiftspliktige virksomheten, sier Lund.

Ved å bryte ned bistanden i ulike faser, kan deler av arbeidet knyttes til den avgiftspliktige virksomheten. Det kan for eksempel gjelde analyser, integrasjonsarbeid eller strategisk rådgivning som retter seg mot den fremtidige driften.

– Særlig i industrielle oppkjøp er det gode argumenter for fradrag for deler av kostnadene, nettopp fordi målet er drift og ikke eierskap i seg selv, sier Ingebrigtsen.

Coop-dommen gir føringer

Borgarting lagmannsretts dom fra 2022 om Coop Norge Handel AS gir viktig veiledning i vurderingen. Saken gjaldt et industrielt oppkjøp hvor virksomheten i målselskapet skulle integreres i kjøpers eksisterende drift.

– Dommen viser at man må gjøre en konkret vurdering av tilknytningen. Det er ikke grunnlag for en generell avskjæring av fradrag, sier Lund.

Dommen illustrerer at vurderingen ikke kan gjøres skjematisk. Når oppkjøpet er tett knyttet til den operative virksomheten, kan også deler av kostnadsbildet falle innenfor fradragsretten.

Rådgivnings- og transaksjonskostnader i oppkjøp er ofte betydelige. Dermed blir også MVA-effekten stor.

– Vi snakker ofte om store beløp. Feil vurdering av MVA kan få direkte effekt på investeringskostnaden. For CFO, revisorer og rådgivere innebærer dette et behov for mer presise vurderinger samt bedre dokumentasjon, sier Ingebrigtsen.

Praktisk grep

Det sentrale rådet er å gå bort fra samlebetegnelser og heller analysere hva som faktisk er levert.

– Selskaper bør stille tydeligere krav til spesifikasjon av rådgivningen og dokumentere hva kostnadene faktisk knytter seg til, sier Lund.

Det innebærer å:

• bryte ned rådgivningen i konkrete leveranser

• vurdere tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet for hver del

• dokumentere formål og bruk

– Gjør man dette arbeidet grundig, vil mange oppdage at fradragspotensialet er større enn de har lagt til grunn, sier Ingebrigtsen.