Lønner det seg for en regnskapsfører å ta statsautorisasjon?

Regnskap Norge har gravd dypere i dataene de hentet inn gjennom de årlige lønnsundersøkelsene de gjorde blant sine medlemmer, i denne omgang for årene 2024 og 2025. 

Målet har vært å finne ut om det er noen vesentlige inntektsforskjeller mellom regnskapsførere med og uten statsautorisasjon.

2,9 millioner mer

Nå foreligger resultatet: Forskjellen er faktisk 2,9 millioner kroner i favør av den statsautoriserte regnskapsføreren – når all inntekt fra studietid til pensjon summeres opp: Mens en statsautorisert regnskapsfører har en beregnet livsløpsinntekt på 28,3 millioner, ender kollegene uten autorisasjon på 25,4 millioner kroner.

– Det er hyggelig å få bekreftet at det lønner seg å være statsautorisert. Det er viktig å understreke sammenhengen med oppdragsansvaret, som er det springende punktet – det er ansvaret man får ekstra betalt for. Det innebærer et overordnet ansvar overfor kunden, og bygger oppunder tilliten til god risiko- og kvalitetsstyring gjennom hele oppdraget, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Det hele skyldes at regnskapsførere flest opplever et markant lønnsløft det året de får statsautorisasjon. Dataene viser at denne forskjellen begynner å gjøre seg gjeldende rundt 25-årsalderen og forsterkes frem til 35 år.

Nåverdi av fremtidig inntekt

For nyutdannede med bachelorgrad som starter i regnskapsforetak, tar det minst tre år før de kan søke om statsautorisasjon. I tillegg til selve utdanningen kreves det praktisk erfaring før man kan få godkjenning.

Men autorisasjonen innebærer også forpliktelser: Statsautoriserte regnskapsførere må ta lovpålagt etterutdanning hvert år og betale en årlig tilsynsavgift til Finanstilsynet. Den økonomiske gevinsten i form av høyere lønn, veier likevel tydelig opp for disse kostnadene, og den skaper en forskjell i lønnsnivå som holder seg relativt stabil gjennom resten av karrieren etter 35-årsalderen, viser analysen.

– Det å være statsautorisert regnskapsfører med oppdragsansvar innebærer å gjøre et arbeid også av stor samfunnsmessig verdi. Først og fremst skal man selvsagt gjøre en solid jobb for oppdragsgiveren både som «økonomisjef» og strategisk rådgiver, sier Aale-Hansen. 

– Men vel så viktig er altså samfunnsoppdraget, som innebærer å bidra til å sikre korrekte regnskaper som grunnlag for at riktige skatter og avgifter blir betalt, samt å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Og det er dette som til syvende og sist finansierer velferdssamfunnet vårt.

Samme metodikk som SSB

Beregningen tar høyde for at penger tjent tidlig i karrieren er mer verdt enn penger tjent senere. Regnskap Norge har brukt en diskonteringsrente på én prosent, samme sats som SSB og OECD benytter i tilsvarende beregninger, hvilket gir en realistisk verdsetting av inntekt over livsløpet. Alle tall er oppgitt i 2025-kroner for å reflektere dagens pengeverdi og inntektsstruktur. 

Slike type analyser bygger jo på mange forutsetninger, og mange vil i praksis gå flere forskjellige stier gjennom karrieren. Rent praktisk omfatter denne analysen kun personer i full stilling, uten personalansvar, for å isolere effekten av autorisasjon og erfaring. 

Beregningene legger videre til grunn tre stadier i karriereløpet: Studietid fra 20 til 24 år med standardisert inntekt fra stipend, studielån og deltidsarbeid. Tidlig karriere fra 25 til 35 år hvor autorisasjonseffekten gradvis fases inn. Deretter ordinær karriere fra 36 til 67 år.

Analysen bygger på en rendyrket yrkesprofil og viser at statsautorisasjon har stor påvirkning på lønnsnivået gjennom hele karrieren. For respondenter som startet yrkeskarrieren i 2018 eller senere, har Regnskap Norge også innhentet informasjon om startlønn på ansettelsestidspunktet, justert for prisvekst frem til 2025. Analysen følger for øvrig samme metodikk som SSB bruker når de beregner livsløpsinntekt for ulike utdanningsgrupper.